Selskaper i sektorer som er omfattet av lønnsavgiftslettelsen kan velge å forlate ordningen før den endelige gyldighetsperioden, som er satt til 2028. Den gradvise gjeninnføring, som starter i 2025 og varer til 2027, gjør systemet mindre gunstig for mange sektorer, ifølge vurderingen fra Pedro Ackel, juridisk og skatteansvarlig direktør iBrasiliansk forening for leverandører av administrative støttetjenester (Abrapsa).
"Loven som ble vedtatt i år foreslår en overgangsprosess som, år etter år, vil gjøre avskrivningsordningen mindre attraktiv for mange bedrifter," sier Ackel. Den største fordelen med fritaksordningen for lønnskostnader har vært erstatningen av den sosiale avgiften på 20 % av lønningslisten med en avgift beregnet på selskapenes bruttoinntekt, kalt Sosialavgift på Bruttoinntekt (CPRB), med satser som varierer fra 1 % til 4,5 %. Denne ordningen har vært spesielt gunstig for selskaper med store lønnsutbetalinger, som innen teknologi, bygg og anlegg og andre 17 sektorer i økonomien.
Imidlertid, fra 2025 vil bedrifter møte et hybridssystem for beskatning, hvor skattesatsen på bruttoinntekten gradvis vil bli redusert, samtidig som arbeidsgiveravgiften gradvis vil bli gjeninnført. I 2025, for eksempel, vil satsen for CPRB bli redusert til 80 % av den nåværende verdien, og selskapene må betale en avgift på 5 % av lønningslisten. I 2026, bidraget på lønnslisten øker til 10 %, og i 2027 når det 15 %, samtidig som CPRB-satsen fortsetter å falle. Denne overgangsmodellen har skapt bekymring i arbeidsintensive sektorer, som allerede vurderer muligheten for å forlate ordningen før 2028.
Finansiell påvirkning på berørte bedrifter og sektorer
"Det hybride skattesystemet som foreslås kan føre til at selskaper som allerede har høye lønnskostnader i forhold til omsetningen, vil oppleve økte kostnader fra 2025," forklarer Pedro Ackel. Han legger merke til at prognosen for lønnskostnader og omsetning vil ha en avgjørende betydning for valget mellom å bli eller forlate desoneringsordningen. For de selskaper der lønningslisten utgjør en betydelig del av omsetningen, kan det nye systemet vise seg å være økonomisk uholdbart, noe som kan føre til at de forlater programmet før 2028 og vender tilbake til det konvensjonelle systemet for bidrag basert på lønningslisten.
Noen sektorer, som teknologi og bygg, er spesielt berørt av denne overgangen, siden lønninger der utgjør en stor andel av bruttoomsetningen. Mange selskaper i disse sektorene kan velge å forlate skatteletteordningen allerede i 2025 på grunn av økningen i skattebyrden som den nye regelen medfører.
Potensi tilbakeføring av pejotisering
En mulig konsekvens av denne omklassifiseringen er tilbakekomsten av praksisen med å ansette gjennom eget selskap. Pejotisering består i å ansette fagfolk som juridiske personer (PJs), noe som gjør det mulig for bedrifter å unngå arbeidsrelaterte kostnader som feriepenger, 13. månedslønn og ferie. Med den nye scenariet med progressiv avgiftsøkning, er det mulig at selskaper begynner å utvikle prosjekter for pejotisering for høytlønnede funksjoner, for å minimere kostnadene som vil oppstå på grunn av reonering.
Pejotisering, som har mistet kraft de siste årene på grunn av motstridende rettspraksis, kan komme til å få tilbake fotfeste hvis lønnsreduksjonen blir økonomisk uholdbar for store selskaper. "Profesjonelle i strategiske stillinger og med høye lønninger vil være de mest berørte, siden pejotisering er et alternativ for å redusere arbeidskostnadene for disse funksjonene," legger Ackel til. Han peker også på at det er lurt å analysere arbeidsrettslige og skatteretlige risikoer før man tar en beslutning om dette.
Fremtiden for avbyråkratisering og reformen av lønnsskattens beskatning
Reformen av skatteleggingen av lønnslisten, planlagt til 2025, kan direkte påvirke fremtiden til avskrivningsordningen. Det pågår diskusjoner om en bredere reform av lønnsskatt, som kan gjøre lønnsgjeldsletting unødvendig allerede før 2027, sier han. Han påpeker at den reformen som studeres har som mål å skape et mer effektivt og mindre belastende skattesystem for bedrifter, noe som kan fremskynde slutten på det nåværende avskrivningsregimet.
Likevel understreker Pedro at det, selv om det er tidlig å si med sikkerhet hvilken innvirkning denne reformen vil ha, vil den føre til betydelige endringer i det brasilianske skattebildet, og bedrifter må være oppmerksomme på mulige endringer i bidragsordningen. "Den tidlige avslutning av fritaket kan bli en realitet, hvis reformen gir mer fordelaktige eller forenklede alternativer for beskatning av lønningslisten," konkluderer han.
Med den gradvise gjeninnføringen som er planlagt mellom 2025 og 2027, kan ordningen med lønnsfradrag, som for øyeblikket gagner sektorer med mye arbeidskraft, bli mindre attraktiv. Selskaper innen sektorer som teknologi og bygg og anlegg vurderer allerede muligheten for å forlate regimeet, og velger å vende tilbake til den tradisjonelle modellen for bidrag basert på lønningslisten. I tillegg oppstår pejotisering av nøkkelprofesjonelle som et alternativ for å redusere arbeidskostnader. Skatteomleggingen av lønnsutbetalingene, planlagt til 2025, kan avgjøre fremtiden for dette systemet og muligheten for dets videreføring.