Evolusjonen av logistikken har vært preget av økende utfordringer, spesielt når det gjelder operasjonsevne og reduksjon av avhengigheten av menneskelig arbeidskraft. Hvis automasjon tidligere ble sett på som en differensieringsfaktor, har den i dag blitt en kritisk faktor for bedriftenes overlevelse og vekst.
Aktiviteter som tidligere var avhengige utelukkende av menneskelig arbeidskraft, som flytting av pakker i distribusjonssentre, kan nå utføres av roboter. Et eksempel på denne innovasjonen er systemer som bruker kunstig intelligens for å samle inn og plassere pakker i sorteringssystemer med en imponerende hastighet på 1500 pakker per time.
Men likevel, selv om det har skjedd teknologiske fremskritt, møter automatiseringsadopsjon fortsatt motstand. Den initialinvestering i robotikk kan innebære en periode på fire til fem år før økonomisk avkastning, noe som gjør beslutningen utfordrende for mange selskaper. Med gjenopptakelsen av ansettelse av arbeidere etter pandemien har noen selskaper valgt å utsette investeringer. Imidlertid vil strengere regler for ergonomi og den økende mangel på kvalifisert arbeidskraft drive langsiktig adopsjon av robotløsninger.
Diskusjonen mellom erstatning av menneskelig arbeidskraft og bruk av roboter er kompleks. På den annen side sikrer maskinene større nøyaktighet og produktivitet 24 timer i døgnet, mens fleksibiliteten til menneskelige operatører fortsatt er uovertruffen. Med fremveksten av intelligente robotklør, datamaskinsyn og kunstig intelligens, blir denne forskjellen mindre, men den økonomiske faktoren veier fortsatt tungt i beslutningen.
De de siste årene har robotikken utviklet seg eksponentielt. Mer avanserte sensorer, maskinlæringsalgoritmer og integrerte systemer har gjort roboter til mer effektive og tilgjengelige verktøy. I dag kan de håndtere pakker av varierende størrelser og materialer med høy presisjon, operere kontinuerlig og tilpasse seg dynamisk til ulike logistiske utfordringer.
De neste til neste steg innen automatisering inkluderer forbedring av robotenes evne til mer komplekse oppgaver, som håndtering av større laster og full automatisering av prosesser som lossing av lastebiler og paller. Med reduksjonen av kostnadene for robotikk vil flere selskaper være i stand til å investere i denne teknologien.
I fremtiden vil trenden være at roboter og mennesker jobber i takt, med maskiner som tar på seg tunge og repetitive oppgaver, mens operatørene fokuserer på mer strategiske aktiviteter. Visjonen om en "mørk fabrikk" – hvor hele driften er automatisert – kan fortsatt være fjern, men det er en vei logistikken uunngåelig følger.
For selskaper som fortsatt nøler, er rådet klart: automatisering bør implementeres gradvis, men uunngåelig. Selskapene som omfavner robotikk på en strategisk måte vil være bedre rustet til å møte de fremtidige utfordringene innen global logistikk. Fremtiden for automatisering er ikke et spørsmål om "om", men om "når". Og dette "når" nærmer seg stadig mer.