Midt i den intense politiske polariseringen i Brasil og veksten av meningskanaler på sosiale medier, har navnet til minister Alexandre de Moraes igjen vært i sentrum for diskusjoner etter rykter om mulige internasjonale sanksjoner mot hans rolle i Den føderale høyesterett (STF).
Spekulasjonene økte etter at det ble kjent at det skal ha blitt sendt et antatt brev fra den amerikanske regjeringen til ministeren, i en advarende tone, om hans "myndighetsmisbruk". Saken førte til opphetede reaksjoner fra politiske kommentatorer og influensere, som begynte å forutsi beslagleggelse av eiendeler, utstedelse av visumnektelser og til og med arrestasjoner, basert på den såkalte "Magnitsky-loven".
Til advokatDaniel Toledo, spesialist i internasjonal rett, doktor i konstitusjonsrett og grunnlegger av kontoretToledo og Advokater ASOSIERTEDet er nødvendig med forsiktighet og teknisk kunnskap når man tar opp temaet. Mange videoer og innlegg sprer en rekke juridiske misforståelser. Magnitskyloven, for eksempel, har veldig spesifikke mål. Den ble opprettet i USA i 2012 for å straffe involverte i alvorlige brudd på menneskerettigheter og internasjonal korrupsjon. Den gjelder ikke automatisk for enhver utenlandsk myndighet, advarer den.
Toledo fremhever at, selv i tilfeller hvor sanksjoner ilegges, som det skjedde med russiske myndigheter under krigen i Ukraina, er det ingen direkte forbindelse med innenlandske rettsavgjørelser eller politiske handlinger fra en suveren stat. Det er viktig å huske at USA ikke trenger Magnitsky-loven for å begrense visum eller fryse eiendeler. Den amerikanske regjeringen har allerede administrative midler til dette. Og hittil er det ingen bevis for at disse sanksjonene blir brukt mot ministre i Høyesterett, bemerker han.
YouTubes rolle og debatten om sensur
Delen av kontroversen involverer også avgjørelser fra minister Alexandre de Moraes knyttet til fjerning av innhold og profiler på plattformer som YouTube og X (tidligere Twitter). Diskusjonen ble forverret etter at forretningsmannen Elon Musk utfordret avgjørelser fra Høyesterett, og hevdet at selskapet hans ikke kunne bli straffet for å følge lovgivningen i USA.
For Toledo, plattformer som opererer kommersielt i Brasil må overholde brasiliansk lovgivning. Hvis et utenlandsk selskap opererer i nasjonalt territorium, tilbyr tjenester og tjener penger på reklame rettet mot brasilianere, er det underlagt lokale lover. Dette inkluderer for eksempel den brasilianske internettloven og forbrukerkjøpsloven. Det samme gjelder for skatteforpliktelser, juridisk representasjon og ansvar for ulovlig innhold vert på deres domener, forklarer han.
Han husker at selv om rettslige avgjørelser kan diskuteres og til slutt revideres, kan det å ignorere dem utløse ulydighet og føre til tiltak som blokkeringer og økonomiske sanksjoner. "Stansen med Elon Musk, for eksempel, handler ikke om ytringsfrihet, men om jurisdiksjon. Den føderale høyesteretten forsto at plattformen ble brukt til å spre innhold som brøt brasiliansk lovgivning, og krevde tiltak. Å diskutere tiltaket er legitimt. Å ignorere det helt, er ikke det," sier han.
Forvrengte tolkninger av loven driver feilinformasjon
Toledo kritiserer også hvordan influensere har tolket utdrag fra amerikanske og brasilianske lover for å støtte teorier om den påståtte internasjonale omringingen av Moraes. Det er vanlig å se personer uten juridisk utdanning ta utvalgte avsnitt og forvrenge den opprinnelige meningen med normene. Magnitskij-loven, for eksempel, forutsetter ikke automatiske straffer. Den krever etterforskninger, konkrete bevis og en grundig prosess for anvendelse, analyserer han.
Han legger merke til at internett har blitt en fruktbar jord for sensasjonalisme. "Mange kanaler er mer opptatt av å tjene penger på engasjementet enn å klargjøre juridisk hva som skjer. Dette oppildner befolkningen, skaper urealistiske forventninger og bidrar til mistillit til institusjonene," sier han.
Et et kritisk punkt, ifølge Toledo, er at dette desinformasjonsbildet fører til konkrete konsekvenser i befolkningens liv. "Mange begynner å tro at en minister vil bli arrestert på grunn av et brev fra USA. Andre mener det er nok å få dobbelt statsborgerskap for å slippe å svare mer for den brasilianske rettssystemet. Dette er helt feil oppfatninger som bare nærer ustabilitet," fremheves det.
Han husker fortsatt at, i tilfeller av en eventuell rettssak mot en minister i STF i internasjonale domstoler, er det skattebetaleren som dekker kostnadene for forsvaret. "Prosesser av denne typen er dyre. Kontorer i USA krever svært høye satser per time. Hvis en brasiliansk minister blir saksøkt i utlandet for sin funksjonelle handling, vil kostnadene bli dekket med offentlige midler. Det er innbyggeren som betaler denne regningen," advarer han.
Ytringsfrihet er ikke anonymitet
Til slutt understreker Toledo at den brasilianske grunnloven garanterer ytringsfrihet, men forbyr anonymitet. Enhver kan ytre seg fritt, også med kritikk av myndighetene. Men de må identifisere seg og stå til ansvar for uttalelsene sine. Å lage falske profiler eller anonyme sider for å spre anklager uten bevis er ikke ytringsfrihet. Det er feighet og ofte en forbrytelse, avslutter han.
Advokaten hevder at debatten om grensene for rettssystemet og ytringsfriheten er legitim, men den må føres med ansvar. "Det er nødvendig med mer juridisk utdanning og mindre oppstyr. Den juridiske sannheten passer ikke i opphetede overskrifter. Den krever studier, vurdering og forpliktelse til fakta," avslutter han.
