Den brasilianske sivile lovgivning gjennomgår en rekke endringer som følge av gjentatte avgjørelser tatt av domstoler over hele landet. Blant annet er opprettelsen av den digitale rettigheten, som etablerer beskyttelse og garantier for innbyggerne i det virtuelle miljøet.
Endringene i lovgivningen knyttet til regulering av rettigheter i det digitale miljøet er positive og velkomne, men når det gjelder dette området ligger Brasil fortsatt etter USA og EU-landene, som for noen år siden publiserte sin egen erklæring om digitale rettigheter og prinsipper. Dermed kommer den nye brasilianske lovgivningen på et godt tidspunkt for å øke debatten og problematiseringen rundt temaet.
Ved å fastsette lovligheten og regelmessigheten av handlinger og aktiviteter som foregår i det digitale miljøet, er målet å styrke utøvelsen av privat autonomi, samtidig som man ivaretar menneskers og organisasjoners verdighet og sikkerheten til deres eiendeler. Det er sett med stor entusiasme, for eksempel, definisjonen av hva digitalt eiendeler er og dens sammenheng med arveretten.
Med reguleringen kan digital eiendom arves og beskrives i testament. Dette er ekstremt viktig i dag, hvor YouTube-kanaler for eksempel kan ha milliardverdier. De lovlige etterfølgere av avdøde kan be om at profilene deres på sosiale medier blir slettet eller gjort om til minnesider.
Med lovgivningen sikres fjernelse aflenkeri søkemotorer som viser private bilder, noe som skaper mulighet for erstatning til ofrene. Imidlertid er erstatningsansvar for datalekkasjer allerede godt regulert av den generelle personvernloven – LGPD (lov nr. 13.709/2018). Å behandle det samme tema i to lover på samme nivå kan i fremtiden føre til tolkningsforvirring.
Dette viser at noen innlemmelser av digitalrett i den sivile loven kanskje ikke er de mest riktige. Imidlertid er det kjent at feil er en del av utviklingen av temaet, som fortsatt er ganske nytt for lovgiveren. Den største fordelen med endringene er den juridiske sikkerheten for både enkeltpersoner og bedrifter, noe som gjør at deres atferd kan reguleres på en rimelig forutsigbar og stabil måte.
I punktene der loven forblir vag, og gir rom for ulike tolkninger, vil domstolenes avgjørelser være gjeldende. Disse vil harmonisere deres forståelser etter hvert som mengden juridiske spørsmål øker og blir vurdert.
Andre viktige endringer som er planlagt er anerkjennelse av digital identitet som offisielt identifikasjonsmiddel for borgere, med regulering av bruk av elektronisk signatur; og krav om klar identifikasjon av bruk av AI-verktøy (Kunstig intelligens). Det er nødvendig med tillatelse for å lage bilder av personer, enten de er i live eller allerede døde.
