Foreslåingen fra den føderale regjeringen om å opprette en plattform for lønnsfradragslån rettet mot arbeidere med fast ansettelse (CLT) – som kan bli realisert allerede i år – bringer med seg løftet om demokratisering av kreditt og kaster også lys over en rekke spørsmål som kan forverre den brasilianske befolkningens gjeldsbyrde og forverre strukturelle problemer knyttet til den ukontrollerte tilbudet av lavkostnadskreditt – og de kjente "bets", eller spillnettsteder, utgjør en av de største utfordringene i denne sammenhengen.
I tillegg kommer det faktum at plattformen kan øke antallet svindelfall ytterligere ved å bruke mekanismen for lønnsfradragslån – selv om denne informasjonen ikke har blitt regnet med de siste to årene, registrerte brasilianske Procons i 2022 et volum på 57 874 klager på svindel knyttet til lønnsfradragslån – noe som tilsvarte mer enn seks anmeldelser per time.
I denne farlige oppskriften legger vi også til problemet med gjeldsbelastningen til brasilianske familier. Selv om den har gått tilbake med 0,9 prosentpoeng på ett år, ifølge data fra Den nasjonale handels-, tjeneste- og turistkonfederasjonen (CNC), offentliggjort i slutten av januar, kan arbeidstakernes økte eksponering for kreditt skape en gjeldsspiral knyttet nettopp til innsatsene.
Problemet med innsatsene: langt fra å være over
"Odds" er som ble kjent som sportsbetting-nettsteder, som også åpnet veien for en ny type bettingnettsted, online kasinoer – vanligvis kalt "Lille Tiger-spillet". Problemet er at lov 13.756/2018, som autoriserte spillfirmaer, også satte en maksimal periode på fire år for at Finansdepartementet skulle regulere aktiviteten, noe som ikke skjedde. Resultatet er at disse selskapene opererer innenfor et "regulatorisk limbo", uten klare regler.
Uten klare regler og med betydelig reklameomfang, spesielt på sosiale medier, har pengespill blitt en epidemi. I 2024, de brasilianske familier satset rundt 240 milliarder R$ på betting – noe som førte til at over 1,8 millioner mennesker ble misligholdende på grunn av virtuelle veddemål. De lavere inntektsfamilier, ifølge CNC, var de mest berørte: i januar i fjor utgjorde de 26 % – i desember nådde dette tallet 29 %.
I en kontekst der tilbudet av kreditt er bredt tilgjengelig og risikovurderingen ikke alltid er grundig, kan mange arbeidere bli fristet til å bruke lønnskreditt for å satse på online spill. Selvfølgelig kan dette føre til en enda større økning i gjeldsbyrden, med arbeidere som tyr til nye kredittoperasjoner for å betale av tidligere gjeld, og skaper en negativ spiral av økonomisk avhengighet. Nyeste undersøkelse fra SPC Brasil, i samarbeid med Den nasjonale konfederasjonen av butikkledere (CNDL), viser at andelen mislighold blant forbrukere som gjentatte ganger benytter denne typen lån har økt betydelig, noe som styrker ideen om at enkel tilgang, uten ansvarlig økonomistyring, kan gjøre kreditt til et høyrisiko instrument.
Mer enn 60 % av brukerne av pengespillplattformer kan bruke kredittmidler, inkludert lønnskreditt, til å satse, ifølge noen undersøkelser. Og for å gjøre situasjonen enda mer dramatisk, økte volumet av mislighold på lønnstrekk for private sektors arbeidere med 0,8 prosentpoeng mellom 2023 og 2024, ifølge Centralbanken.
Svindel og lån med trekkrettighet
Nylige data fra Sentralbanken viser at volumet av innvilgede lån har økt raskt de siste årene, og har nå nådd nivåer som krever mer streng overvåkning av finansinstitusjoner og mellomliggende plattformer.
Problemet forverres når man tar i betraktning at, for at plattformen for lønnsfradragslån skal operere i stor skala, vil banker og finansinstitusjoner være tvunget til å implementere stadig mer robuste anti-svindeltiltak.
Digitaliseringslandskapet for finansielle tjenester har de siste årene vist en betydelig økning i tilfeller av elektronisk svindel, ofte sofistikerte og vanskelige å oppdage. Dermed blir det nødvendig å investere i teknologi og cybersikkerhetssystemer for å redusere risikoen som kan true ikke bare forbrukernes økonomiske helse, men også den generelle stabiliteten i det finansielle systemet.
I tillegg kan sentraliseringen av operasjonene på en enkelt plattform skape et miljø som er gunstig for interne svindler og datamanipulering. Automatisering og integrasjon av systemene, når de ikke følges av en robust internkontroll, åpner rom for at ondsinnede aktører kan utnytte sårbarheter, og skaper et scenario hvor skaden kan bli dobbel: på den ene siden blir arbeidstakeren involvert i gjeld som vil kompromittere inntekten hans, og på den andre kan finansinstitusjonen bli offer for svindel som øker driftskostnadene.
I tillegg til teknologi vil bankene også måtte tilby tjenester for formalisering av banklån, der tildeling og forvaltning av disse lånene skjer på en gjennomsiktig og sikker måte. Formaliseringen av lønnskreditt innebærer en grundig verifisering av søkerens opplysninger, og sikrer at lån kun gis til arbeidstakere som oppfyller spesifikke kvalifikasjonskriterier. Denne prosessen inkluderer analyse av dokumenter, som inntektsbevis og kreditt historie, for å sikre at mottakerne har evne til å betale.
Til slutt bør veien som skal følges være preget av åpenhet, ansvarlighet og en søken etter en balanse mellom teknologisk innovasjon og beskyttelse av forbrukerrettigheter.
Lånplattformen for lønnstrekk kan uten tvil tilby betydelige fordeler, men disse fordelene kan ikke oppnås på bekostning av arbeidernes økonomiske velvære. Det er avgjørende at hver operasjon følges opp med en grundig analyse, at anti-svindeltiltakene kontinuerlig gjennomgås og oppdateres, og at forbrukerne har tilgang til klare og nøyaktige opplysninger om risikoene og betingelsene for den inngåtte kreditten.
På denne måten kan vi gjøre enkel tilgang til kreditt til et verktøy for inkludering og utvikling, og ikke et instrument som utilsiktet forverrer gjeldsbyrden og den økonomiske ustabiliteten. Å bygge et tryggere og mer bærekraftig finansielt miljø krever nødvendigvis dialog mellom alle involverte og implementering av tiltak som er i stand til å møte utfordringene som den digitale æraen stiller.
