Verden er i konstant forandring, og arbeidsmarkedet er intet unntak. Etter hvert som vi går mot "fremtiden" (som allerede er ganske nærværende), dukker nye teknologier opp, endringer i samfunnets krav og utviklinger i forretningsmodellene – disse transformasjonene former det nåværende og fremtidige landskapet for jobbskaping i landet. I lys av dette scenariet er det viktig å reflektere over hvordan vi kan forberede oss på å møte utfordringene og utnytte mulighetene som de økende mulighetene som den digitale og sosiale revolusjonen gir oss.
For å få en mer konkret forståelse, må opptil en fjerdedel av jobbene på hele planeten radikalt endres i løpet av mindre enn fem år, med millioner av arbeidstakere berørt. Dette er den viktigste konklusjonen i den nyeste rapporten om Fremtiden for Arbeid, utarbeidet årlig av Verdens økonomiske forum, som tok hensyn til prognoser og estimater fra rundt 800 undersøkte selskaper (aktiv i 27 sektorer) over hele verden.
Derfor vil de teknologiske nyhetene og den fjerde industrielle revolusjon samtidig skape og eliminere millioner av jobber, og sette retningen for fremveksten av nye trender og legge vekt på viktigheten av kontinuerlig og stadig mer intensiv profesjonell oppdatering.
AI driver nye arbeidsplasser
Inntil 2027 vil adopsjonen av teknologi være en nøkkelfaktor i forvandlingen av virksomhetene. Ifølge undersøkelsen er big data øverst på listen over ressurser som skal skape arbeidsplasser, med 65 % av de spurte som forventer vekst i relaterte funksjoner. I tillegg forventes stillinger for analytikere og dataforskere, spesialister på big data, maskinlæring og AI, samt cybersikkerhetsprofesjonelle å vokse med gjennomsnittlig 30 %.
Den digitale handel vil gi de største absolutte jobbgevinstene: det forventes omtrent 2 millioner nye stillinger, som eksperter innen netthandel, digital transformasjon og online markedsføring og strategi.
På den annen side, ifølge rapporten, er de viktigste arbeidsplassene som vil forsvinne: bankkasserere og relaterte ansatte, postansatte, kasse- og billettkontrollører, dataregistreringsskribenter, administrative sekretærer og ledere, blant annet. Jeg tror ikke at disse yrkene vil forsvinne helt, som heisbetjenere som var obligatoriske på midten av 1900-tallet og deretter ble luksusartikler – men at de er yrker som må ha en veldig pragmatisk grunn for å vare, i motsetning til hvordan disse aktivitetene utføres i dag.
Økning i grønne, utdannings- og landbruksjobber
Investeringen i den grønne omstillingen og klimattilpasning, samt den økende bevisstheten blant forbrukere om bærekraftsspørsmål, styrer også transformasjonen av arbeidsmarkedet. Etter hvert som landene søker flere kilder til fornybar energi, vil ingeniører innen systemer og installasjon innen området være etterspurt. Investeringen vil også fremme veksten innen mer generelle funksjoner, som bærekraftsspesialister og miljøvernprofesjonelle, som forventes å øke med henholdsvis 33 % og 34 %, noe som vil resultere i omtrent 1 million arbeidsplasser.
Imidlertid vil de største absolutte gevinstene komme fra utdanning og landbruk. Rapporten konkluderer at jobbene innen området vil øke med omtrent 10 %, noe som vil resultere i 3 millioner flere stillinger for lærere. Allerede jobber rettet mot fagfolk innen landbrukssektoren, spesielt operatører av utstyr, nivellører og separasjonsmaskiner, kan øke med mellom 15 % og 30 %, noe som vil føre til over 4 millioner arbeidsplasser.
De dekkende klimaendringer som har overrasket oss med sin omfang, intensitet og hyppighet de siste månedene (jeg skriver denne artikkelen i en uke hvor store deler av Brasil registrerer de verste historiske nivåene for luftkvalitet, takket være branner over hele landet og ekstrem tørke utenom sesong) bør være en drivkraft for disse yrkene og aktivitetene.
Faglig omstilling
Som motsetning til fremveksten av mange fremtredende muligheter, advarer de bedriftene som er intervjuet i Verdens økonomiske forums undersøkelse, om betydelige gap mellom de nåværende ferdighetene til arbeidstakerne og fremtidige behov i næringslivet. Seks av ti ansatte vil trenge omskolering før 2027. Noen av de viktigste kompetansene som søkes er opplæring av ansatte i bruk av AI og big data, analytisk tenkning og også ferdigheter for å utvikle kreativ tenkning.
Derfor er det avgjørende å investere i kontinuerlig utdanning for å utvikle disse (og andre) ferdighetene for å sikre sysselsetting nå og i fremtiden. Det er, konseptet avlivslang læringHva betyr livslang læring, har aldri vært så populært som nå.
Til slutt vil fremtiden for arbeidsmarkedet kjennetegnes av raske og disruptive endringer, men også av enestående muligheter for de som er villige til å tilpasse seg og lære kontinuerlig. Ved å omfavne transformasjonen og utvikle relevante ferdigheter for fremtidens økonomi, kan vi bygge en mer dynamisk, inkluderende og bærekraftig verden for kommende generasjoner. Og, muligens, mer tilfredsstillende i den daglige utøvelsen av profesjonelle ferdigheter.
