Bedrifter må nå prioritere sine ansattes psykiske helse.

Arbeids- og sysselsettingsdepartementets forordning nr. 1419/2024, publisert 27. august, slo fast at de nye kravene i NR-01 trer i kraft 25. mai 2025, og gir bedrifter en tilpasningsperiode på 270 dager. Med andre ord, fra og med 25. mai 2025 må bedrifter tilpasse seg de nye kravene og omdanne juridiske utfordringer til handlinger som øker produktivitet og velvære.

«Å ta vare på mental helse i bedrifter har sluttet å være en fordel og har blitt en forpliktelse. Scenariet er klart: det er ikke nok å bare snakke om helse og velvære; nå må HR-medarbeidere og ledere handle strategisk og strukturert», sier Neide Leite Galante, leder for HR, ledelse og personalutvikling hos ButtiniMoraes.

Ifølge henne er forordningen strategisk og oppfyller samfunnets forventninger, spesielt med tanke på at data fra Trygdedepartementet indikerte at INSS (National Institute of Social Security) innvilget mer enn 288 000 arbeidsfravær på grunn av psykiske lidelser mellom 2022 og 2023, noe som representerer en økning på 38 % sammenlignet med 2022.

«Angst er en av de psykiske lidelsene som oftest holder brasilianere borte fra jobb, et faktum som allerede er bevist i flere undersøkelser. En av de nyeste undersøkelsene, fra 2023, fant at angst var den lidelsen som oftest holdt folk borte fra jobb, etterfulgt av depresjon, stress og utbrenthetssyndrom», understreker Neide.

Dataene er utvetydige: forsømmelse av mental helse overgår økonomiske tap. Ved å kompromittere velværet og produktiviteten til sine fagfolk, forsømmer bedrifter sin største ressurs. Skjulte kostnader, som fravær, turnover og redusert kvalitet, avslører det sanne omfanget av skaden.

Hva endres med NR-01?

Reguleringsstandardene (NR), etablert av Arbeidsdepartementet, har som mål å garantere arbeidernes helse og sikkerhet i arbeidsmiljøet. NR-01 danner spesielt grunnlaget for risikostyringsprogrammet (PGR), som krever at bedrifter identifiserer, vurderer og kontrollerer yrkesrisikoer, og implementerer forebyggende tiltak for å beskytte de ansattes helse og fysiske integritet.

«Risikostyringsprogrammet (RMP) dekker nå helserisikoer i større grad, inkludert psykososiale faktorer. Dette nye lovkravet forplikter bedrifter til å iverksette forebyggende tiltak for å identifisere og kontrollere situasjoner som overbelastning og trakassering, sikre de ansattes fysiske og psykiske helse og fremme et tryggere og mer humant arbeidsmiljø», understreker personalsjefen hos ButtiniMoraes.

Det er viktig å fremheve at NR-01, i sin oppdaterte versjon, anerkjenner kompleksiteten i risikoene som finnes i arbeidsmiljøer, og utvider omfanget av PGR (risikostyringsprogrammet) utover fysiske, kjemiske og ergonomiske risikoer. «Inkluderingen av psykososiale faktorer, som arbeidsbelastning, trakassering og mellommenneskelige konflikter, demonstrerer behovet for en mangesidig tilnærming til HMS-styring, som tar hensyn til både fysiske og psykologiske aspekter», argumenterer Neide.

For å forebygge disse risikoene og fremme et sunnere arbeidsmiljø, kan bedrifter ta i bruk ulike strategier, som for eksempel:

1. Risikoidentifikasjon og -vurdering:

• Undersøkelse av organisasjonsklima: Gjennomfør periodiske undersøkelser for å identifisere hovedfaktorene for stress og misnøye på jobben.
• Individuelle intervjuer: Snakk med fagfolkene for å forstå deres oppfatning av arbeidsmiljøet.
• Dataanalyse: Bruk data om fravær, ulykker og ytelsesindikatorer for å identifisere mønstre og trender.

2. Implementering av forebyggende tiltak:

• Arbeidsmengdehåndtering: Balanser arbeidsmengden, unngå overbelastning og underutnyttelse.
• Åpen og transparent kommunikasjon: Etabler effektive kommunikasjonskanaler slik at fagfolk føler seg komfortable med å uttrykke sine meninger og bekymringer.
• Anerkjennelse og verdsettelse: Implementer anerkjennelses- og verdsettelsesprogrammer, som bonuser, kampanjer og regelmessig tilbakemelding.
• Opplæring og utvikling: Tilby muligheter for faglig utvikling slik at ansatte føler seg mer engasjerte og motiverte.
• Fleksibilitet: Ta i bruk fleksible arbeidspraksiser, som for eksempel fjernarbeid, når det er mulig.
• Livskvalitetsprogram: Implementer programmer som fremmer den fysiske og mentale velværen til fagfolk, som fysiske aktiviteter, yoga og meditasjon.
• Forebygging og bekjempelse av trakassering: Etabler tydelige retningslinjer mot trakassering og lag trygge kanaler for rapportering.
• Fremme mangfold og inkludering: Skap et inkluderende arbeidsmiljø der alle føler seg verdsatt og respektert.
• Psykologisk støtte: Tilby psykologiske støttetjenester til fagfolk som trenger det.

3. Kontinuerlig overvåking:

• Helseindikatorer: Overvåk indikatorer som fravær, turnover og ulykkesrater.
• Klimaundersøkelser: Gjennomfør periodiske undersøkelser for å evaluere effektiviteten av tiltakene som er implementert.

4. Ansattmedvirkning:

• Helse- og velværekomiteer: Opprett komiteer for å diskutere og foreslå løsninger på problemene som er identifisert.
• Velværeprogrammer: Fremme fysisk aktivitet, sunt kosthold og avslapningspraksis.

5. Ledelse:

• Positivt lederskap: Ledere bør fungere som rollemodeller for positiv atferd, og fremme et samarbeidsvillig og respektfullt arbeidsmiljø.
• Lederutvikling: Tilby opplæring slik at ledere kan identifisere og håndtere stressende og konfliktfylte situasjoner.

«Å forebygge psykososiale risikoer er en kontinuerlig prosess som krever involvering av alle nivåer i organisasjonen. Ved å implementere disse tiltakene bidrar bedrifter til et sunnere, mer produktivt og mer humanisert arbeidsmiljø», argumenterer lederen.

Lov 14.831/2024 representerer en viktig milepæl i å fremme mental helse på arbeidsplassen i Brasil, og etablerer sertifikatet «Mental Health Promoting Company» , en offisiell anerkjennelse for selskaper som viser et genuint engasjement for sine ansattes psykiske velvære.

Oppsummert oppfordrer lov 14.831/2024 bedrifter til å innføre praksiser som fremmer den psykiske helsen til sine ansatte, i erkjennelse av at psykisk velvære er grunnleggende for et sunt og produktivt arbeidsmiljø.

Viktige punkter i loven:

• Sertifisering: Bedrifter som oppfyller kravene fastsatt i loven kan få sertifisering, som fungerer som et kvalitetsstempel som viser at organisasjonen er dedikert til å fremme mental helse.
• Krav for å få sertifikatet: Loven fastsetter kriterier som bedrifter må oppfylle for å motta sertifisering, som å implementere retningslinjer og programmer for å fremme mental helse, tilby psykologiske støttetjenester og skape et trygt og sunt arbeidsmiljø.

Faktum er at temaet psykisk helsevern og velvære for fagfolk på arbeidsplassen blir mer relevant for hvert år, og NR-01 og lov 14.831/2024 representerer et viktig skritt i denne retningen.