Med starten på et nytt år øker også forventningene for flere sektorer i økonomien, spesielt dagligvarebransjen, som står overfor analysen av markedsforholdene i alle områder som involverer segmentet.
Fra rettslig synvinkel er det ikke annerledes, siden dagligvarebutikken må navigere i et forandringsmiljø, hvor teknologisk innovasjon og bærekraft vil stå i sentrum for regulatoriske endringer, og strategisk forberedelse vil være nøkkelen til å omdanne utfordringer til muligheter.
Skattreformen
Skattreformen er planlagt å gjennomføres i 2025, med mål om å samle skatter som ICMS, ISS, PIS og Cofins i en dual MVA-modell. For advokat og ekspert på detaljhandel, Daniela Correa, vil dagligvaresektoren få en positiv innvirkning: "forenklingen av de tilleggsforpliktelsene vil gi større skatteforutsigbarhet. Imidlertid utgjør overgangen til dette nye systemet en operasjonell utfordring," forklarer Daniela.
Supermarked detaljhandelsselskaper må investere i skattesystemer for å sikre overholdelse av tilleggskrav og unngå skatteansvar. Dette vil føre til større økonomisk forutsigbarhet, noe som gjør langsiktig planlegging lettere, sier advokaten.
Beskatning av digitale operasjoner
Økningen i netthandel innen dagligvaresektoren krever større oppmerksomhet når det gjelder beskatning av digitale transaksjoner. Ifølge Daniela bør kontrollen av ICMS på netthandel intensiveres, og med reformen og den påfølgende foreningen av skattene – "for dette vil skatteplanlegging være avgjørende," understreker hun.
Daniela forklarer også at for å møte denne utfordringen, må supermarkedene ta i bruk digital samsvar og automatiserte systemer for utstedelse av fakturaer, også for å håndtere harmoniseringen av delstatslovgivning som kan skape større skattekompleksitet.
Skatt på forbruk og sosial påvirkning
Når det gjelder beskatning av forbruk, advarer Daniela: «den mulige fritakelsen av essensielle produkter kan stimulere forbruket og lette skattebyrden på basisvarer. For detaljhandelen består påvirkningen i å være forberedt på raske justeringer i prisfastsettelsen og marginkontrollen. Skattelette kan forbedre forbrukernes oppfatning av sektoren, derfor er dette en mulighet for dagligvarebutikken.»
Bærekraft og grønn skattlegging
Dette er en virkelig og global trend, advarer Daniela. Med den økende pressen for bærekraftige forretningspraksiser, får grønn skattlegging mer plass. Nye skatteinsentiver kan gagne selskaper som adopterer ESG-praksiser (miljø, sosialt og styring), som reduksjon av avfall og bruk av fornybar energi, legger eksperten til.
"Detaljhandelssupermarkedet kan bli oppmuntret til å investere i miljøeffektiv infrastruktur, og med det globale presset for bærekraftige tiltak vil det være muligheter for sanksjoner eller ekstra skatter for selskaper som ikke oppfyller bærekraftsmålene," avslutter han.
Arbeidsforhold og nye former for ansettelse
Med fremveksten av teknologi og endringer i forbrukeratferd, som økningen av leveringstjenester, vil sektoren måtte tilpasse sine arbeidsforhold.
Mer fleksible ansettelser, spesielt på plattformer forgig-økonomi, kan reguleres og det vil være nødvendig å revidere kontrakter og tilpasse seg de nye arbeidsrettslige forskriftene.
Reguleringer om databeskyttelse (LGPD)
Med økt tilsyn fra ANPD (Den nasjonale databeskyttelsesmyndigheten) vil etterlevelse av LGPD (Den generelle databeskyttelsesloven) bli enda viktigere. Supermarkeder som håndterer store mengder sensitiv data må styrke sine personvernregler.
Hvis dette ikke skjer, vil konsekvensene bli store, med tanke på de økonomiske og omdømmemessige straffene for selskaper som ikke tilpasser seg lovgivningen, advarer Daniela.
Forbrukerforhold
Daniela forklarer også at dagligvaresektoren gjennomgår betydelige transformasjoner i forbrukerforhold, drevet av teknologi og endringer i forbrukernes vaner. En av de viktigste innovasjonene er innføringen av netthandel, som gjør det mulig å handle på nettet og få varene levert hjem eller hente dem i butikken. Dette øker ikke bare tilgjengeligheten, men tilbyr også skreddersydde opplevelser gjennom anbefalinger basert på tidligere kjøp.
En annen innovasjon er implementeringen av mobile teknologier, som lojalitetsapper og digitale betalinger, som gjør det lettere for forbrukere og supermarkeder å samhandle. I tillegg brukes kunstig intelligens til å optimalisere lager, forutsi etterspørsel og forbedre forsyningskjeden. Disse Daniela at de forbedre effektiviteten, redusere kostnader og gi en mer praktisk og personlig handleopplevelse.
Bærekraft er også et økende fokus, med supermarkeder som adopterer miljøvennlige praksiser, som biologisk nedbrytbare emballasjer, reduksjon av avfall og fremming av økologiske produkter. I tillegg blir ernæringsmessig åpenhet og tilbudet av sunne alternativer stadig mer verdsatt. Disse innovasjonene forbedrer ikke bare kundeopplevelsen, men bidrar også til en mer bærekraftig fremtid.
På denne måten er investering i compliance i forbrukerforhold, kombinert med systemer som sikrer sikkerhet i forbrukerrelasjoner, avgjørende for at sektoren skal følge den atferdsendringen blant sitt publikum og bransjens trender.
For 2025, Daniela har forventninger: "Året 2025 lover betydelige forandringer for dagligvarehandel, med direkte innvirkning på de juridiske områdene involvert. Selskaper i sektoren bør investere i compliance, teknologi og tilpasning til nye reguleringsmodeller for å forbli konkurransedyktige i et stadig utviklende marked," avslutter hun.