Fremtiden for markedsundersøkelse har allerede kommet — og den er formet av algoritmer, kontinuerlig læring og, fremfor alt, av mennesker. Det er det studiet viser"Forskeren 2025: Den adaptive transformasjonen av markedsundersøkelser med AI", ledet av HSR Specialist Researchers, som avslører de dype endringene kunstig intelligens fører med seg i sektoren og fremhever en ny profesjonell profil: tilpasningsdyktig, etisk og teknologisk. "Fra starten av hadde vi som mål å forstå innvirkningen av AI på gjennomføringen av forskning, vurdere organisasjonens prioriteringer og utfordringer, samt analysere individuell beredskap og ferdighetsutviklingsbehov hos fagfolk," forklarer Renato Trindade, administrerende direktør i HSR Specialist Researchers.
For dette formålet har selskapet — en av de ledende uavhengige spesialistene i Latin-Amerika — intervjuet 86 fagfolk som jobber i forskningsbyråer og innenfor forbrukeranalyse i selskaper fra ulike sektorer. Undersøkelsen viser at AI allerede er en prioritet i disse organisasjonene, spesielt innen områder som dataanalyse (65 %) og automatisering av interne prosesser (53 %). Den brukes også til utvikling av tilpassede innsiktsmodeller (39 %) og utvikling av prediktive verktøy (36 %). Og de viktigste opplevde fordelene er økt effektivitet, forbedring av analyser og fremming av innovasjon.
Mer enn et teknisk utfordring, representerer AI en tilpasningsutfordring — et konsept som krever ledere som er i stand til å lede dype og kontinuerlige endringer. Dette innebærer å fremme kollektiv læring, håndtere motstand, sikre psykologisk trygghet og opprettholde transformasjonen over tid, sier Karina Milaré, partner i HSR. For henne, mer enn å implementere verktøy, er det nødvendig å gi ny mening til rollen til markedsundersøkelser innenfor bedrifter.
Den nye rollen til forskeren med AI
I henhold til studien tar fremtidens forsker på seg roller som strategisk analytiker, datakurator og fasilitator for menneske-maskin-interaksjon. Dette krever mer enn teknisk kompetanse: det krever følsomhet for å kommunisere tydelig, sikre etisk bruk av teknologi og handle på en stadig mer integrert måte.
I dag viser forskere allerede interesse og god mottakelighet for å ta i bruk AI, i tråd med bedriftenes søken etter større effektivitet og konkurranseevne. Men fortsatt er det en vei å gå når det gjelder tilpasning: bare 17 % av de spurte føler seg fullt forberedt på å håndtere de endringene teknologien fører med seg. Andre 50 % anser å være delvis ferdige, 27 % er under utvikling, og 6 % erkjenner at de ikke er forberedt.
De største utfordringene inkluderer mangel på dyp teknisk kunnskap, utfordringer med praktisk anvendelse av AI i forskningsprosesser, tolkning av genererte data og behovet for tilpasning til nye arbeidsflyter. For å overvinne disse barrierene har 80 % av dem tatt i bruk strategier for selvstyrt læring, som lesing, videoer og praktisk eksperimentering, 66 % samarbeid med kolleger, 49 % nettkurs, 44 % deltakelse på arrangementer og workshops, og 10 % mentoring. "Ferdigheter som kontinuerlig læring og motstandskraft blir stadig viktigere i en kontekst med rask teknologisk utvikling," understreker Karina.
Oppfatningen blant de intervjuede er at de mest verdsatte ferdighetene for fremtiden i yrket er: dataanalyse (60 %), kontinuerlig læring og nysgjerrighet (56 %), historiefortelling med data og kommunikasjon (48 %), motstandskraft og tilpasningsevne (46 %), AI-alfabetisering (35 %), etisk bevissthet og kritisk tenkning (21 %), og empati og aktiv lytting (17 %). Derfor forblir den menneskelige rollen sentral. AI er en alliert, ikke en erstatning, så 49 % av de spurte uttrykker misnøye med hastigheten på AI-implementeringen i sine organisasjoner. Dette skyldes at selv om verktøyene er tilgjengelige, må den kulturelle og strukturelle transformasjonen fortsatt modnes, understreker Renato Trindade.
Deltakerne påpekte også at noen utfordringer fortsatt eksisterer i bruk av teknologien, som valg av riktige verktøy (70%), mangel på klare strategier (55%), motstand mot endring (45%), mangel på teknisk kunnskap (45%), etiske bekymringer (30%) og budsjettbegrensninger (18%). Andre hindringer er behovet for å håndtere algoritmiske skjevheter (71 %), tilpasning til nye prosesser (61 %) og kontinuerlig motstand mot endring (44 %).
De fleste fagfolk viser en forsiktig optimisme: det er tillit til AI's potensial, men også bevissthet om at denne revolusjonen krever kontinuerlig forberedelse og stor evne til tilpasning. Tross alt dukker nye løsninger og ideer opp hver dag. Å være åpen for å lære og innovere er avgjørende, understreker Trindade.
En innovativ metodikk: E-Talks.AI
Studien brukte en ny tilnærming, E-Talks.AI – et empatisk verktøy basert på kunstig intelligens, som kombinerer kvalitative og kvantitative analyser av deltakernes svar. A prøven bestod av 86 profesjonelle intervjuet, hvorav 64 % har mer enn 10 års erfaring i markedet, 22 % mer enn fem år, 11 % mer enn to år, og bare 6 % har vært i feltet i mindre tid. Blant dem, jobber 53 % i forskningsbedrifter og 47 % i Consumer Insights-avdelinger i bedrifter fra ulike sektorer.
