Forbrukerens kjøpslyst blant klasse D og E er høy. Forskning utført av Data-Makers og offentliggjort med støtte fra NGO-en Gerando Falcões og Høyskole for Reklame og Markedsføring (ESPM) viser at 59 % av forbrukerne med inntekt opp til to minstelønner vil øke forbruket allerede i år, en andel som er høyere enn alle andre sosiale klasser som er studert.
Utgitt denne mandagen (2), den nye undersøkelsen «Usynlige Brasil: Innsikt om lavinntektsforbrukere» viser også at forbrukere fra klasse D og E er opptatt av sosiale, miljømessige og etiske saker når de handler, bruker hovedsakelig mobilen når de gjør et kjøp, og er flerplattformbrukere. Ifølge Fabrício Fudissaku, administrerende direktør iDatamaskiner, ved å samle Gerando Falcões og ESPM i studiet, var det mulig å kombinere teoretisk og praktisk kunnskap, i et nyskapende perspektiv på den lavinntektsbrasilianeren som forbruker.
I henhold til undersøkelsen viser klasse D og E størst ønske om økt forbruk enn de andre gruppene, med 59 %, mens befolkningens gjennomsnitt er 57 %. Bare 6 % av lavinntektskonsumentene viser intensjon om å redusere utgiftene i år, noe som viser en sterk forbrukstrend. Telefonen dominerer som foretrukket kjøpskanal (49%), og overstiger den gjennomsnittlige befolkningen på 46%.
Dette bryter to viktige stereotypier: det er ingen tilbakegang i forbruket blant de fattigste, heller ingen avhengighet av fysiske kanaler. Lav inntekt viser tydelig forbruksglede og full digital autonomi. Merker som forstår denne utviklingen kan finne nye muligheter for å bygge sterke og moderne relasjoner med dette publikummet, som ønsker å bli anerkjent og verdsatt også som digital forbruker, sier Fudissaku, administrerende direktør i Data-Makers.
Forskningen som ligger til grunn for "Det usynlige Brasil" ble gjennomført av Data-Makers mellom april og mai 2025, ved bruk av kvantitativ metode med 2 465 nettintervjuer, hvorav 1 331 var spesielt med forbrukere fra klasse D og E, i henhold til kriterier fra den brasilianske foreningen for befolkningsstudier (ABEP). Prøvetaket har en regional representativ fordeling av Brasil: Sørøst (38%), Nordøst (25%), Sør (16%), Midtvest (12%) og Nord (9%), kun for personer over 18 år.
For Sérgio Rocha, CMO of Gerando Falcões, the research helps to demystify the consumption habits of the population that lives mainly in the favelas and outskirts of the country. Studien viser at lavinntektsgruppen er moderne, tilkoblet, innflytelsesrik og åpen for forbruk. Merker som ønsker å nå dem bør investere i representasjon, inkluderende kommunikasjon og optimaliserte digitale strategier, gå utover stereotypier og bygge autentiske kulturelle broer. Forskning viser at brasilianske slumområder omsetter for over 200 milliarder R$ årlig, men disse forbrukerne er ofte fortsatt usynlige for merkene, sier Rocha.
Sosiale, miljømessige og etiske årsaker
Ifølge studien prioriterer forbrukere fra klasse D og E sosiale, miljømessige og etiske saker, og overgår ofte de høyere klassene i engasjement. Verdier som rettigheter for eldre (88 %), inkludering av personer med funksjonshemninger (87 %) og bærekraft (79 %) blir bredt verdsatt, noe som avmystifiserer myten om at sosiale bekymringer er eksklusivt for eliten.
“Essa postura revela que a solidariedade e a empatia fazem parte do cotidiano da periferia, indo além do poder aquisitivo. Para esse público, apoiar causas não é questão de status, mas de cuidado genuíno com a comunidade, abrindo novas oportunidades para marcas autênticas e inclusivas”, explica Fudissaku.
Outro ponto importante é que 73% dos consumidores das classes D e E valorizam produtos zero açúcar, maior porcentagem nacional, liderando as buscas por opções de alimentos mais saudáveis.
Consumo de mídia
O levantamento releva ainda que o consumo de mídia na periferia é digital e multiplataforma: 91% das pessoas das classes D e E acessam a internet diariamente, com destaque para as redes sociais Facebook (71%), Instagram (77%) e TikTok (50%), além da forte presença no YouTube (70%) e a manutenção do consumo diário de TV aberta (65%). A pesquisa também mostra o uso simultâneo de telas tradicionais e digitais, valorizando conteúdos que misturam informação, entretenimento e identificação cultural.
“Desta forma, a comunicação eficaz para a periferia exige estratégias que respeitem a rotina multiplataforma desse público, conectando TV, redes sociais e aplicativos de forma integrada. Esse público está conectado, atento e ávido por ser reconhecido em todas as telas que fazem parte do seu dia a dia”, afirma o CEO do Data-Makers.
Caso tenha interesse em assistir ao evento no qual a pesquisa foi apresentada, acesse o link: https://videos.netshow.me/v/9NXTyTuvgUE.
