Siden slutten av mai i fjor har brasilianske selskaper diskutert en ny lovramme for mental helse på arbeidsplassen. Oppdateringen av den regulative normen nr. 1 (NR-1), hvis obligatoriske implementering er utsatt til 2026, forutsetter at organisasjoner identifiserer og håndterer psykosociale risikoer som stress, mobbing og emosjonell overbelastning. Nesse contexto, gestores e profissionais de Recursos Humanos precisam compreender, mais do que nunca, as diferenças individuais e condições de trabalho que podem levar ao burnout.
Nylige studier fra Hogan Assessments – en av de største utgiverne av psykologiske tester i verden, med fokus på vurdering av personlighet på arbeidsplassen – peker på at visse personlighetstrekk kan føre til at noen mennesker opplever utbrenthet raskere enn andre.
"Utbrent er ikke bare et resultat av individuelle egenskaper; det skyldes en kombinasjon av faktorer. Giftige miljøer, overveldende krav og fiendtlige ledere kan føre til utbrenthet selv hos den mest motstandsdyktige profesjonelle," advarer Roberto Santos, partner og administrerende direktør i Ateliê RH, selskapet som distribuerer Hogan- vurderingene i landet.
Større sårbarhet for stress
Hogans undersøkelse, basert på svarene fra selskapets psykologiske tester, som utgjør en database med tusenvis av svar over hele verden – inkludert Brasil – peker på at selv om enhver person er utsatt for kronisk stress, er to trekk knyttet til en større risiko for utbrenthet: lave scorer på skalaene Tilpasning og Ambisjon – målinger brukt for å vurdere en persons personlighetstrekk.
"Justeringsstreken refererer til emosjonell stabilitet og motstandskraft mot daglige press. Personer med lav poengsum på denne skalaen er mer følsomme for stress og mindre motstandsdyktige, og er dermed mer utsatt for utbrenthet under lange perioder med spenning. De har høy selvkritikk, føler seg lett overveldet, bekymret og usikre under press, og har vanskelig for å "slå av" negative følelser etter arbeidstid," forklarer Santos.
Profesjonelle med lav ambisjonsnivå viser profiler som er dedikert til arbeidet uten å søke å avancere til lederstillinger. Vanligvis liker de ikke å konkurrere og kan føle seg overveldet når de må ta på seg ekstra ansvar eller forplikte seg til ambisiøse mål.
Forskningen fra Hogan Assessments identifiserte også 11 atferder fra den såkalte "skygge" siden av personligheten eller "karriereavledere", atferder som kan føre karrieren ut av sporet. To av disse trekkene er indikasjoner på større tilbøyelighet til sykdom: høye skårer på de temperamentsmessige og forsiktige skalaene.
I følge studien er profesjonelle med høye poeng på den temperamentsmessige skala ofte lidenskapelige for det de gjør, og ganske energiske, men emosjonelt ustabile – med en tendens til å svinge raskt fra entusiasme til frustrasjon. Den samme iver som driver dem, kan føre dem til utmattelse, fordi de ofte har større vanskeligheter med å håndtere negative følelser fordi de lett blir frustrerte, noe som kan føre til langvarig stress.
På den annen side har individer med høye poengsummer i Forsiktig en tendens til å unngå risiko av frykt for å mislykkes. Selv om de er forsiktige, nøler de med å ta beslutninger i høyt pressede situasjoner, og blir paralysert av muligheten for feil, noe som øker følelsen av overbelastning og utmattelse, advarer lederen.
Hvordan identifisere risiko i det daglige bedriftslivet
I hverdagen reagerer profesjonelle med lav emosjonell stabilitet (Tilpasning) ofte kraftig på motgang. Små endringer, konflikter eller ekstra krav kan føre til uforholdsmessige nivåer av stress eller irritasjon. Disse individene viser hyppige humørsvingninger, pessimisme og konsentrasjonsvansker. Når de også har lav ambisjon, har de en tendens til å unngå utfordringer eller store ansvar, og forblir i komfortsonen sin.
På kort sikt kan dette fungere som en beskyttelsesmekanisme. Men i stillinger med høy etterspørsel fører det til opphopning av oppgaver, utsettelse av viktige beslutninger og en følelse av utilstrekkelighet overfor økende krav, noe som fører til utbrenthet, forklarer Santos.
Profesjonelle med temperamentfulle og forsiktige trekk legger tydelige risikotegn i hverdagen. En leder med høyt temperamentstrekk starter prosjekter med entusiasme, men mister raskt motet når han møter hindringer, og blir emosjonelt uforutsigbar. Denne ustabiliteten skaper usikkerhet i teamet.
Den overdrevent forsiktige fagpersonen viser motvilje mot å ta vanskelige eller innovative beslutninger, og vurderer overdreven minimale risikoer. I miljøer med høy hastighet kan denne nølingen føre til tap av frister og muligheter, og øke presset på seg selv og kolleger. Dineste behov for stadige valideringer forsterker stressen og kan påvirke organisasjonsmiljøet.
Utbrenthet som et systemisk fenomen
Utbrent er ikke bare et individuelt problem, men også et organisatorisk og kulturelt problem. Verdens helseorganisasjon (WHO) klassifiserer det som et "yrkesfenomen", et resultat av kronisk stress på arbeidsplassen som ikke er godt håndtert.
Utmattelse oppstår når det er en vedvarende ubalanse mellom arbeidskrav og individets evne til å møte dem. Selv om personlighetstrekk påvirker, er konteksten avgjørende: i en sunn kultur med bærekraftig ledelse kan selv predisponerte personer unngå utbrenthet; mens giftige miljøer skader selv de mest motstandsdyktige profesjonene.
Gallup-undersøkelser viser at de viktigste årsakene til utbrenthet er knyttet til arbeidsmiljøet og ledelsespraksis: urettferdig behandling, overveldende arbeidsbelastning, mangel på klarhet, fravær av ledelsesstøtte og urealistiske tidsfrister. Den dominerende konklusjonen av denne undersøkelsen er klar: «folk forlater sjefene, ikke selskapene».
En analyse fra McKinsey viser også at et fiendtligt arbeidsmiljø, med tyrannisk lederskap eller overveldende krav, dramatisk øker forekomsten av utbrenthet. Ansatte i giftige miljøer har mye større sannsynlighet for å slutte på grunn av utbrenthet. Kroniske krav som overstiger tilgjengelige ressurser, som reduserte team etter oppsigelser uten tilsvarende justeringer i mål, forårsaker overbelastning, lange arbeidsdager og økt stress. Alle disse faktorene ligger innenfor organisasjonenes ansvarsområde.
Tiltak for å redusere konsekvensene
Å møte utbrenthet krever et helhetlig perspektiv. "Å forstå hvem vi er påvirker vår reaksjon på press, men det er kulturen og strukturen rundt oss som bestemmer grensen mellom sunn utfordring og overbelastning," understreker Roberto Santos.
For HR professionals, proactively mapping and managing the behavioral vulnerabilities of teams and leaders from the hiring process is as strategic as managing productivity, budgets, or innovation.
Budskapet er klart: Investeringen i vurderinger som identifiserer disse atferdsmessige sårbarhetene er ikke bare en god praksis, men en viktig strategi for å fremme sunne og produktive miljøer, spesielt med den nye kravene i NR-1, avslutter eksperten.
