Resultatet inkluderer utgaven av 2024 av 'Profilen til Logistikkoperatører', en studie arrangert av ABOL. Blant annet nyheter, informasjon om hvordan disse selskapene håndterer temaer som dekarbonisering og havne- og flyplassinfrastruktur. Faktureringsdata, investeringer, innovasjon og jobbskaping ble også kartlagt.
Med betydelig forbedring registrerte de logistikkoperatørene (LOs) som opererer i Brasil i 2023 en brutto driftsinntekt (BDI) på 192 milliarder R$, omtrent 15 % mer enn det som ble registrert i 2021, siste gang beløpet ble målt, og det var på 166 milliarder R$. Den nåværende verdien tilsvarer nesten 2 % av BNP og 17 % av landets transport- og lagringskostnader, som utgjør 1,1 billioner R$. 76% av bedriftene rapporterte økning i omsetningen.
Disse og andre tall er en del av utgaven 2024 av ‘Profilen for Logistikkoperatører’, en studie som har blitt arrangert siden 2014, hvert annet år, av den brasilianske foreningen for logistikkoperatører (ABOL) og bestilt fra Institutt for Logistikk og Supply Chain (ILOS). Materialet analyserer operatørenes ytelse og avslører også detaljer om sektorens betydning, utvikling, utfordringer og ønsker.
Blant nyhetene er informasjon om selskapers karbonnøytraliseringsreise og deres oppfatning av de brasilianske havne- og flyplassinfrastrukturen. Data om inntekter, investeringer, innovasjon og jobbskaping følger deler av kartleggingen og viste vekst.
Forskningen anslo et univers på 1 300 bedrifter, små, mellomstore og store, som oppfylte fastsatte forhåndskrav, som Nasjonal klassifisering av økonomiske aktiviteter (CNAE) og tilbudte tjenester. Deste, 127 operatører, blant dem de tilknyttet ABOL, bidro direkte med materialet. Sammen utgjør de 40 % av sektors omsetning.
Inntekter, arbeid og investeringer
I løpet av perioden samlet OL inn 43 milliarder R$ i skatter. Når man sammenligner med den totale skatten som er innkrevet i Brasil, sto OL-ene for henholdsvis 0,5 %, 1,1 % og 0,7 % av det maksimale inntektene innkrevet av henholdsvis kommunale, statlige og føderale nivåer. I tillegg var de ansvarlige for rundt 2,3 millioner direkte og indirekte arbeidsplasser, de fleste under CLT-ordningen, i fjor.
De opplysningene understreker viktigheten av logistikkoperatører ikke bare for den kontinuerlige utviklingen av tjenestemodellen i Brasil, men også for den nasjonale økonomiens utvikling. Denne betydningen blir tydelig gjennom investeringene som ble gjort i 2023, som nådde 20 milliarder R$, sier den administrerende direktøren i ABOL, Marcella Cunha.
I 2023, 68 % av OLs har økt investeringene sammenlignet med volumet som ble injisert i 2022. I 2021 var prosentandelen 59 % i forhold til forrige regnskapsår. Fokuset til OL-ene var på programvaren (83%).
Infrastrukturprosjektene mottok kapital fra 78 % av de svarende operatørene og ligger på andreplass i investeringsrangeringen. Deretter kommer anskaffelsen av nye maskiner eller utstyr, med 69%.
Midt i de nye prosjektene følte OL-ene virkningen av økningen i drivstoffprisen i 2023, noe som også ble bekreftet i forrige utgave. Andre utgifter med betydelige tillegg var: arbeidskraft, utstyr og veitransport, alle med en økning som anses som middels eller høy av mer enn 60 % av operatørene. Generelt sett overførte 75 % ikke økningen i kostnadene til prisene på tjenesten.
Det er ikke i dag at OLs unngår høye drivstoffpriser, som alltid utgjør en betydelig del av deres driftskostnader, og de har søkt etter alternativer for å unngå store tap. Når det gjelder investeringer, har den konstante teknologiske utviklingen direkte innvirkning, siden operatørene må følge med på trendene, øke produktiviteten og opprettholde konkurranseevnen, sier Marcella.
Avkarbonisering
Med fokus på å redusere miljøpåvirkningen av driften, i en situasjon hvor 13 % av klimagassutslippene kommer fra transportsektoren, har 94 % av logistikkoperatørene allerede en avdeling som er ansvarlig for bærekraftsspørsmål.
De OL-ene med størst fremgang i dette spørsmålet (39 %) har klare mål og målsettinger, og den ansvarlige avdelingen har et definert budsjett. Andre 23 % har også en avdeling med nøkkeltall, men fortsatt uten budsjettdefinisjon.
Når det gjelder avkarbonisering, er det gjennomsnittlige målet for reduksjon av karbonavtrykket 37 % innen åtte år. For selskaper som ønsker å redusere med 100 %, vil tidsrammen være mellom 20 og 26 år. Oppfylgingen av de fastsatte periodene er i samsvar med initiativer som reduksjon av gjennomsnittsalderen på flåten (55 %), optimalisering av logistikknettverket (47 %) og ruteplanlegging (47 %). Blant de tiltakene som allerede er tatt i bruk, er bruk av elektriske kjøretøy og bruk av fornybar energi, med henholdsvis 41 % og 53 % av selskapene som satser på disse løsningene.
Søken etter andre energikilder er også en del av OLs planer innenfor ESG-prinsippet (Environmental, Social and Governance). Elektrisitet for kjøretøy, som påpekt av 39 % av de spurte selskapene, hadde preferansen. Andre kilder som brukes er etanol (33%) og GNV (26%). Begge har lave nivåer av karbonutslipp og flere ladestasjoner spredt over hele landet.
Det finnes også biogass, grønt diesel, flytende naturgass og grønt hydrogen, brukt av mindre enn 10 % av operatørene, men med stort potensial for utvikling på mellomlang og lang sikt. Størstedelen av OL-ene (63%) oppga at de fullt ut bærer kostnadene for å redusere utslippene, uten noen form for overføring til sluttprisen på tjenestene sine.
A ABOL har aktivt deltatt i denne prosessen gjennom ESG-gruppen, som i nesten 3 år har utviklet og implementert viktige tiltak og prosjekter for å bidra direkte til hver medlems miljøavtrykk, ettersom vi har innsett at OL-ene var i ulike modenhetsstadier. Vi har fått alle til å jevne seg ut ved å bygge deres materialitetsmatrise og utslippsinventar. Nå vet de nøyaktig hvilke problemer og utfordringer de må møte når det gjelder ESG og spesielt GHG-utslipp. Sammen søker vi de beste løsningene og gir støtte slik at de kan bestemme hvilken vei de skal gå. For eksempel vil vi innen desember levere pilotprosjektet ‘Medlemsutslippsinventar for ABOL-medlemmer’ til tilknyttede selskaper. Vi følger også nøye med på reguleringen av det brasilianske karbonmarkedet, som er under behandling i nasjonalforsamlingen, samt ‘Fremtidens drivstoff-loven’, som oppmuntrer til utvikling av mindre forurensende teknologier og alternativer, sier direktøren.
Omfang
Hvor er de logistikkoperatørene som opererer på nasjonalt jord? Av totalt antall OL-er opererer i alle fem brasilianske regioner samtidig, og 40 % har internasjonal deltakelse, noe som viser en økning de siste årene i selskapenes regionale virksomhet. I 2022 var 37 % til stede i alle brasilianske regioner. Siden 2020-utgaven av undersøkelsen har andelene økt fra 25 % til 51 % i Nord, fra 43 % til 69 % i Nordøst, fra 37 % til 70 % i Midtvest, fra 63 % til 76 % i Sør og fra 92 % til 94 % i Sørøst.
De største selskaper er de med størst geografisk dekning: 81 % av dem er til stede i alle regioner. På den annen side er de mindre OL-ene de som har en mer regional virksomhet, hvor en god del posisjonerer seg som spesialister på lokale markeder. I gjennomsnitt driver hver 19 anlegg, som lagerbygninger, lagre, Transit Points og cross docking. Imidlertid har 64 % av deltakerne i undersøkelsen forsikret om at de øker dette tallet.
Industriene dekket
Med økningen i den geografiske posisjonen til OL, økte også de økonomiske sektorene som ble betjent. I 2024 viste undersøkelsen at operatørene er aktive i mer enn 20 ulike sektorer, og plasserer seg i ulike ledd av forsyningskjeden. Hver har i gjennomsnitt kunder fra ni ulike industrier. Øverst på listen er drikkevaresektoren, med 72 %, en økning på 14 % sammenlignet med 2022. Deretter kommer Bilindustri og Bildeler, med 70 % og en vekst på 13 % de siste to årene. På tredjeplass er kosmetikk, med 66 % og en økning på 2 %.
Infrastruktur for havn og lufthavn
Utgaven for 2024 av 'Profilen til logistikkoperatørene' gir for første gang en mer inngående vurdering av selskapenes posisjonering når det gjelder landets havne- og flyplassinfrastruktur. Når det gjelder havnene, mener operatørene at det er nødvendig med strukturelle forbedringer, slik at bare 18 % ikke peker på logistikkproblemer i driften.
OL-ene fremhevet også muligheter for forbedringer i flyplassinfrastrukturen for godstransport. Undersøkelsen viser at 26 % opplever mangel på tilgjengelighet for last på brasilianske flyplasser. Når de analyserer de innenlandske flyruter, av de 46 % som opererer innen dette området, betegner bare 6 % av de spurte dem som utmerkede.
