Måten ledere gir tilbakemelding til ansatte på kan avgjøre nivået av engasjement i teamene og selskapets resultater. Når det ikke gjøres riktig, kan tilbakemeldingen føre til usikkerhet, demotivasjon og redusert ytelse. I stedet for å fungere som et verktøy for vekst, kan den tradisjonelle tilbakemeldingen — som bare fokuserer på å påpeke feil — bli en faktor som sliter ut.
Til åAlexandre Slivnik, spesialist innen serviceeksellense og visepresident i den brasilianske foreningen for trening og utvikling (ABTD), er det på tide å tenke nytt om denne modellen og adoptere en kultur som verdsetter positive atferd. Han sier at den vanligste praksisen — å bare påpeke det som må rettes opp — faktisk kan svekke teamets engasjement og påvirke bedriftens resultater.
"Den mest effektive tilbakemeldingen er den som utvider det som allerede fungerer godt. Når lederen tydelig anerkjenner en positiv atferd, øker sjansene for at denne atferden gjentas. Dette skaper tillit og styrker teamet," avslører.
Slivnik forsvarer en tilnærming kjent somfremoverføring, som består i å fremheve godt utførte handlinger i stedet for bare å fokusere på feilene. For ham, anerkjennelse av gode praksiser har større innvirkning enn isolerte korrigeringer. "Det er viktigere å legge merke til riktig svar enn feil. Og selvfølgelig betyr ikke dette at man ikke skal påpeke hva som må forbedres. Men når det er en balanse — med overvekt av positive tilbakemeldinger — føler medarbeideren seg tryggere til å høre forslag og vokse med dem," sier han.
Positiv forsterkning som utviklingsstrategi
Et vanlig eksempel, ifølge eksperten, er en medarbeider som gir god kundeservice, men i stedet for å få ros for godt arbeid, umiddelbart får et forslag til hva de kunne ha gjort bedre. Denne typen svar reduserer entusiasmen og devaluerer innsatsen. Det ideelle ville være å fremheve det som gikk bra – som måten å kommunisere på, det oppmerksomme blikket eller klarheten i forklaringen. Når ros er spesifikk og punktlig, har den en tendens til å bli gjentatt, sier han.
Slivnik understreker at målet ikke er å unngå korrigerende tilbakemeldinger, men å bygge et miljø der anerkjennelse er utgangspunktet. "Når medarbeideren stadig bare hører hva han må rette opp, har han en tendens til å trekke seg tilbake. Men hvis den positive tilbakemeldingen er mer hyppig, vil han ta imot enhver forbedringsforslag bedre," sier han.
Fremming av tillit og anerkjennelseskultur
Data fra en undersøkelse utført av Gallup viser at ansatte som får hyppig anerkjennelse har doble sjanser for å beskrive teamet sitt som utmerket og er opptil tre ganger mer engasjerte i arbeidet. Den samme undersøkelsen viser at ledere som gir regelmessig og positiv tilbakemelding, bidrar til en økning på opptil 24 % i bedriftenes lønnsomhet.
For Slivnik, nøkkelen ligger i å observere og styrke de holdningene som fortjener å bli verdsatt. Dette skaper en virtuell syklus: positive atferd blir referansepunkt, og tilbakemeldinger slutter å være en risiko for å bli et kraftig utviklingsverktøy. Når ledelsen bruker tilbakemeldinger med bevissthet, empati og strategi, forvandler den bedriftsklimaet. Fortryllelsen begynner hjemme, med teamet som blir anerkjent for det de gjør best, avslutter hun.
