En nylig studie fra Harvard University fremhevet sammenhengen mellom giftige arbeidsmiljøer og høy medarbeiderutskiftning. Forskningen viser at ledere som har opplevd ubehandlede traumer i barndommen, har en tendens til å være mer reaktive og intolerante, noe som skaper et stressende og lite produktivt arbeidsmiljø. Denne oppførselen reduserer ikke bare produktiviteten, men øker også betydelig medarbeideromsetningen, det vil si turnoveren av ansatte.
Neuroforskeren Telma Abrahão har viet seg til å fremme praksiser for nevrobevisst lederskap, som tar hensyn til traumer og selvinnsikt. Ifølge Abrahão kan traumer på arbeidsplassen, som konflikter, mobbing og trakassering, føre til lidelser som angst og depresjon, noe som påvirker teamets ytelse negativt.
Forskning viser at ledere med uavklarte traumer er mer tilbøyelige til eksplosive og reaktive atferd. Denne oppførselen kan forverre tilliten og samarbeidet i teamet, og øke stressnivået på arbeidsplassen, advarer Abrahão. I tillegg viser en rapport fra McKinsey & Company at 85 % av administrerende direktører ser frykten for å mislykkes, ofte forankret i tidligere traumer, som en hindring for innovasjon og vekst.
Abraham understreker at selvinnsikt er avgjørende for å skape et trygt og produktivt arbeidsmiljø. Studier antyder at ledere som tar i bruk en nevrobevisst tilnærming kan øke jobbtilfredsheten, forbedre ansattes ytelse og redusere konflikter i teamet. "Implementeringen av disse praksisene er ikke bare et spørsmål om empati, men en smart forretningsstrategi," sier eksperten.
For å identifisere og håndtere giftige ledere, er det viktig å gjenkjenne tegn på traumer, som irritabel eller aggressiv oppførsel. Abraham anbefaler å opprette et trygt miljø for kommunikasjon, hvor ansatte kan uttrykke sine bekymringer uten frykt for represalier. Å tilby ressurser som mentalhelsetjenester og medarbeiderstøtteprogrammer er også avgjørende.
Abraham foreslår å investere i kontinuerlig opplæring for ledere, med fokus på informert praksis om traumer og emosjonell håndtering. Å utvikle emosjonell literacy og lære lederne å håndtere sine følelser effektivt, spesielt i krisesituasjoner, er viktige skritt for å unngå at ledere blir en ekstra kilde til traumer for teamene sine, avslutter Telma Abrahão.
Adopsjonen av neurobevisst ledelsespraksis kan betydelig transformere forholdene på arbeidsplassen, og fremme et sunnere, mer produktivt og innovativt miljø. Studier som Harvard University fremhever viktigheten av å adressere traumer og investere i selvkunnskap for å redusere toksisitet og turnover i organisasjoner.
