World, ledet av Sam Altman, administrerende direktør i OpenAI, er i sentrum for en global debatt etter at Tyskland bestemte seg for å ekskludere irisdata samlet inn i EU. Avgjørelsen fra BayLDA, den bayerske databeskyttelsesmyndigheten, er et eksempel på hvordan innsamling av biometriske data går fra å være science fiction til å direkte påvirke folks liv.
Ifølge Det europeiske databeskyttelsesrådet (EDPB) anser 70 % av europeere innsamling av biometriske data som invasiv, noe som fremhever bekymringer om hvordan denne informasjonen brukes og lagres.
Alan Nicolas , ekspert på kunstig intelligens for næringslivet og grunnlegger av Lendár[IA] Academy , advarer om at virkningen av denne avgjørelsen går langt utover Europas grenser. «Bruk av biometriske data er ikke lenger et spørsmål om fremtiden. Folk må forstå at ved å gi fra seg disse dataene setter de sitt personvern og sin personlige sikkerhet i fare. Reguleringen må være tydeligere for å beskytte enkeltpersoner», sier han.
Hva står på spill med iris-skanning?
BayLDAs avgjørelse tvang World til å slette tidligere innsamlede irisdata, med den begrunnelse at det ikke var tilstrekkelig juridisk grunnlag for innsamlingen. Selv om selskapet oppgir at iriskodene allerede er blitt frivillig slettet, krever ordren nye prosedyrer for å sikre samsvar med europeiske forskrifter.
Damien Kieran, personvernansvarlig hos Tools for Humanity, understreket behovet for en mer presis definisjon av anonymisering i EU. Han forsikrer at irisbilder ikke lagres, men kritikere av praksisen reiser tvil om sporing og bruk av disse kodene.
Fordi dette er viktig for alle.
I Brasil aktiverte World 20 innsamlingspunkter i São Paulo, hvor de allerede har skannet irisene til mer enn 189 000 mennesker. Selv om selskapet lover anonymitet, påpeker eksperter at biometriske data er svært sensitive og kan utnyttes til uautoriserte formål. «Debatten er viktig fordi vi har å gjøre med informasjon som kan brukes til kontroll eller overvåking, noe som påvirker alle, uavhengig av om de befinner seg i Europa eller Brasil», kommenterer Nicolas.
I andre land, som Spania og Kenya, møtte prosjektet også juridiske hindringer. I det spanske tilfellet ble datainnsamlingen stanset etter at Datatilsynet mente at praksisen brøt med personvernforskriftene.
Fra fiksjon til virkelighet
Alan Nicolas forklarer at for bare noen få år siden var bruk av biometriske data for å lage digitale identiteter gjenstand for science fiction-filmer. I dag er det en realitet som påvirker alt fra autentisering på nettsteder til bekjempelse av falske profiler og deepfakes. «Det er ikke lenger fiksjon. Spørsmålet nå er hvordan man kan sikre at disse teknologiene kommer folk til gode uten å kompromittere personvernet deres. Som alltid er ikke teknologi skurken. Det som trenger oppmerksomhet er hvordan folk bruker den», understreker han.
Den tyske avgjørelsen viser at reguleringen må holde tritt med fremskrittene innen kunstig intelligens og biometriske teknologier. «Den største utfordringen er å lære folk om risikoene og sikre at myndigheter og selskaper samarbeider for å lage klare regler. Dessverre kan lovgivningen ingen steder i verden holde tritt med fremskrittene og de etiske problemstillingene som disse nye mulighetene reiser. Vi er avhengige av alles teknologiske utdanning, slik at de vil være klar over potensialet og farene ved hvert verktøy», avslutter Nicolas.
