Inflasjon har forårsaket betydelige endringer i forbruksvanene til den brasilianske befolkningen. En undersøkelse utført av Brazil Panels Consultoria, i samarbeid med Behavior Insights, viser at 41,8 % av forbrukerne har begynt å kjøpe mat hos grossister for å spare penger. Studien, som undersøkte 1056 brasilianere fra alle regioner i landet mellom 11. og 23. mars 2025, fremhever virkningen av stigende priser på husholdningsbudsjettene og strategiene som er tatt i bruk for å overvinne denne situasjonen.
Ifølge undersøkelsen sier 95,1 % av respondentene at levekostnadene har økt de siste 12 månedene. Bare 3 % mener at prisene har holdt seg stabile, og 1,9 % oppfatter en nedgang. Oppfatningen av akselererende prisøkninger er også alarmerende: 97,2 % føler at matprisene har steget raskt, noe som gjør inflasjonen til en daglig bekymring.
Matsektoren var den sektoren som ble mest påvirket av de stigende prisene, ifølge 94,7 % av de intervjuede. Stilt overfor dette scenariet, i tillegg til å gå til grossister, ble det identifisert andre atferdsendringer: 17,4 % begynte å kjøpe på nabolagsmarkeder for å redusere mengden produkter som ble kjøpt, 5,2 % valgte bondemarkeder på jakt etter bedre priser, og 33,4 % beholdt sitt vanlige kjøpssted.
«Med stigende priser skjer det en drastisk endring i forbruksvanene til den brasilianske befolkningen. Inflasjon påvirker ikke bare budsjettet, men tvinger også frem en omstrukturering av forbruksprioriteringene. Det kan virke som bare et tall, men tenk over det: Hvis nesten 9 av 10 personer føler vekten av inflasjonen nettopp på mattallerkenen sin, hva sier det om fremtiden for matsikkerhet i landet? Kanskje det er på tide å se nærmere på ikke bare hva som ligger på bordet, men også hva som mangler», fremhever Claudio Vasques, administrerende direktør i Brazil Panels.
I tillegg til å oppsøke billigere steder, har brasilianere også redusert antall varer i handlekurvene sine. Undersøkelsen viste at mer enn halvparten av befolkningen (50,5 %) sluttet å kjøpe olivenolje, mens 46,1 % reduserte forbruket av storfekjøtt. Selv grunnleggende og tradisjonelle hverdagsprodukter, som kaffe (34,6 %), egg (20 %), frukt og grønnsaker (12,7 %), melk (9 %) og ris (7,1 %), var inkludert på listen over kutt.
«Vi snakker ikke om luksus. Vi snakker om basismat, rutinevarer, kultur og nytelse. Inflasjon har tatt bort mer enn bare kjøpekraft: den har fjernet varer fra handlekurven som tidligere ble ansett som essensielle. Det kan virke «normalt» å kutte ut ikke-essensielle varer. Men når egg, bønner, frukt og ris legges til listen over ting som blir forlatt, blir det bekymringsfullt», advarer Vasques.
Fremtidig innvirkning
Studien undersøkte også forventningene for de neste 12 månedene, og resultatene peker på et scenario som fortsatt gir grunn til bekymring: 65,9 % av brasilianerne tror at levekostnadene vil fortsette å øke, mens 23 % forventer at prisene vil stige mer moderat. Bare 8 % tror prisene vil holde seg stabile, og 3,1 % ser for seg en mulig reduksjon.
Gitt denne realiteten har brasilianere klare meninger om tiltakene myndighetene bør iverksette for å dempe de stigende prisene. Reduserte skatter på basisvarer ble nevnt som hovedløsningen av 61,6 % av respondentene. Priskontroll på essensielle varer, som mat og energi, ble nevnt av 55,6 %, mens 35,6 % mener at justering av minstelønnen kan bidra til å balansere kjøpekraften. Ytterligere 25,4 % etterlyser større tilsyn mot prispress, 20,7 % nevner behovet for å redusere renten, og 17,7 % fremhever virkningen av drivstoffkostnader på inflasjonen.
«Det mest skremmende er ikke det som allerede har økt, men det som ennå ikke er kommet. Ni av ti brasilianere ser for seg fremtiden med ytterligere prisøkninger. Konsekvensen er ikke begrenset til i morgen – den påvirker allerede nåtiden. Forventningen om inflasjon fremskynder forsiktighet og reduserer forbruket», forsterker Vasques. «Befolkningen og bedriftene er under sterkt press, ikke bare fra priser, men også fra effektene av høye renter. Uten tiltak som garanterer balanse, vil virkningen bli stadig mer omfattende, og ikke bare påvirke forbruket, men også livskvaliteten», konkluderer han.
