Med over 60 publiserte bøker og suksess på sosiale medier gir bestselgerforfatteren Jhonatas Nilson ut *Sønnen jeg ikke elsket* , et familiedrama om sorg, avvisning og håp. Historien følger Vincenzo, som etter en familietragedie blir tvunget til å starte livet på nytt og ta igjen tapt tid med sønnen Giovanni D'Angelo, som er vant til å håndtere fraværet av en farsfigur.
Gjennom en visceral og følsom fortelling presenterer forfatteren, som har en grad i psykologi, en dyp refleksjon over kraften i hengivenhet og kjærlighetens evne til å overleve ulike traumer. I verkene sine søker han å inkludere temaer om kompleksiteten i menneskelige relasjoner, og skaper en realistisk atmosfære som lar leserne få kontakt med karakterenes indre liv.
I et intervju Jhonatas Nilson inspirasjonene bak handlingen og snakket om viktigheten av sosiale medier for å utvide en forfatterkarriere. Sjekk det ut nedenfor:
1. Hva inspirerte deg til å ta opp temaer som sorg, avvisning og håp i far-sønn-forholdet i «Sønnen jeg ikke elsket»?
Jhonatas Nilson: Inspirasjonen kom fra flere spørsmål jeg hadde om kompleksiteten i et mulig forhold mellom en fraværende far og en sønn som søker aksept. En stund nølte jeg med å begynne på denne historien av frykt for ikke å kunne fullføre den på grunn av den emosjonelle tyngden den var involvert. Men ved å la meg selv utforske den, dykket jeg dypt inn i følelsene, spesielt sorg og avvisning – jeg gråt til og med flere ganger under skriveprosessen. I dag er jeg utrolig glad for å ha gått videre og for å se hvordan leserne har knyttet bånd med denne fortellingen som har påvirket meg så dypt.
2. Hvilke psykologiske elementer innlemmer du i fortellingen for å utforske virkningen av avvisning og familieforsoning?
JN: Som psykolog lurer jeg alltid på hvordan jeg kan ta opp ekte og intense temaer om menneskelige følelser. Med «Sønnen jeg ikke elsket» var det ikke annerledes. Hver interaksjon mellom hovedpersonene avslører lag med smerte, søken etter anerkjennelse og forsvarsmekanismene vi utvikler når vi føler oss avvist. Gjennom disse elementene ønsket jeg å vise at nye begynnelser er mulige ikke bare gjennom kjærlighet, men gjennom viljen til å forandre seg innenfra og ut.
3- Hvordan håndterer karakteren Vincenzo behovet for å overvinne bitterhet og bygge et hengivent forhold til sønnen sin, Giovanni? Hvilket budskap har du tenkt å formidle til leserne med dette?
JN: I starten håndterer Vincenzo dette behovet svært dårlig, og han oppfører seg til og med på en ekstremt giftig måte overfor sønnen sin. Under skriveprosessen opplevde jeg på nært hold den indre kampen han står overfor med smerten og bitterheten sin. Det var imidlertid rørende å veilede ham til selvrefleksjon og få ham til å innse at vår smerte ikke rettferdiggjør å forårsake lidelse for andre. Gjennom denne reisen ønsket jeg å formidle at emosjonelle nye begynnelser er mulige, så lenge vi har mot til å konfrontere våre egne smertemønstre.
4. Hva mener du gjør en far og sønns forsoningsreise relevant for lesere som står overfor familiekonflikter?
JN: Jeg tror at familiekonflikter er like universelle som sorg og avvisning. På et tidspunkt blir vi alle tvunget til å håndtere uenigheter med dem vi elsker. Å bringe disse temaene inn i arbeidet mitt lar den menneskelige virkeligheten berøre leseren gjennom et håpefullt perspektiv, tilby et speilbilde av deres egne erfaringer og vise at selv i de vanskeligste forholdene er det rom for forståelse og vekst.
5 – Du er en bestselgende forfatter med over 60 publiserte verk. Hvordan skiller «Sønnen jeg ikke elsket» seg fra dine andre verk?
JN: Jeg føler at jeg i år har utfordret meg selv på mange områder av min litterære karriere, og utforsket temaer som ikke er så vanlige for meg. «Sønnen jeg ikke elsket» er et eksempel på denne eksperimenteringsfasen, for selv om jeg har tatt opp familietraumer før, har det aldri vært et like sentralt tema. Vanligvis skriver jeg kjærlighetsromaner, men å skape en historie som utelukkende fokuserer på familiekjærlighet var en magisk og berikende opplevelse. Jeg håper å kunne utforske denne typen fortellinger mer i fremtiden.
6 – Med over 30 000 følgere på Instagram, hvordan ser du på viktigheten av at forfattere er på sosiale medier? Hvordan kan det virtuelle miljøet være en alliert for litterær produksjon?
JN: Sosiale medier lar leserne føle seg mer knyttet til forfatteren. Som fan av mange forfattere, må jeg innrømme at jeg elsker å følge rutinene og livsstilene deres. Dessuten, med dagens teknologiske verktøy, åpner den virtuelle verden dører for å spre verk til et bredere publikum. I dag når bøkene mine folk som kanskje aldri ville ha kjent dem uten en digital tilstedeværelse. Sosiale nettverk har utvilsomt blitt en alliert i å bygge og utvide en leserkrets.
