Med den raske utviklingen av kunstig intelligens har regulering av bruken av AI blitt et sentralt og presserende tema i Brasil. Den nye teknologien har et enormt potensial til å innovere og transformere ulike sektorer, men reiser også viktige spørsmål om etikk, åpenhet og styring. I den brasilianske konteksten, hvor den digitale transformasjonen går raskt fremover, er det avgjørende å finne en balanse mellom innovasjon og tilstrekkelig regulering for å sikre en bærekraftig og ansvarlig utvikling av AI.
I et intervju med Samir Karam, COO i Performa_IT, gir en grundig analyse av utfordringene og de nye løsningene innen regulering av kunstig intelligens, og fremhever viktigheten av balansen mellom innovasjon og etikk i teknologisektoren.
Reguleringen av AI i Brasil er fortsatt under utvikling, noe som bringer både utfordringer og muligheter.“På den annen side skaper reguleringen klarere retningslinjer for ansvarlig bruk av teknologi, og sikrer prinsipper som åpenhet og etikk. På den annen side er det en risiko for overdreven byråkratisering, som kan bremse innovasjonen. Balanse mellom regulering og frihet til å innovere er avgjørende for at Brasil skal forbli konkurransedyktig på den globale arenaen,starter Samir Karam, COO i Performa_IT – selskapetfull service leverandørav løsninger innen teknologi, ledende innen digital transformasjon og kunstig intelligens.
Skygge AIogDeepfakesRisikoer og løsninger
Et av de mest bekymringsfulle konseptene diskutert av Samir Karam er «skygge AI, som refererer til bruken av kunstig intelligens innenfor en organisasjon uten riktig kontroll eller tilsyn. Denne praksisen kan føre til flere problemer, som datalekkasjer, skjeve beslutninger og sikkerhetsrisikoer.
For eksempel, forestill deg et markedsføringsteam som bruker et AI-verktøy for å analysere forbrukeradferd uten godkjenning fra IT-avdelingen elleroverholdelseI tillegg til å utsette selskapet for juridiske risikoer, kan uregulert bruk av denne teknologien føre til utilstrekkelig innsamling og analyse av sensitive data, noe som krenker brukernes personvern.
En annen situasjon er utviklingen av AI-algoritmer for ansettelsesbeslutninger, som uten tilstrekkelig overvåkning kan reprodusere ubevisste skjevheter i treningsdataene, noe som fører til urettferdige og diskriminerende beslutninger.
Akkurat som med deepfakes, hvor videoer eller lydopptak laget med kunstig intelligens brukes til å manipulere bilder, lyder og bevegelser av en person, slik at det ser ut som om personen sier eller gjør noe som egentlig aldri har skjedd. Denne teknologien kan brukes ondsinnet til å spre desinformasjon, svindle identiteter og forårsake skade på enkeltpersoners omdømme.
Løsningene for denSkygge-AIogdeepfakesde går inn for å utvikle robuste policyer for AI-styring, ifølge Samir Karam, COO i Performa_IT:
Disse politikkene inkluderer implementering av hyppige revisjoner for å sikre at AI-praksis er i samsvar med organisasjonens etiske retningslinjer og åpenhet. I tillegg,Det er essensielt å bruke verktøy som oppdager uautoriserte aktiviteter og kontinuerlig overvåker AI-systemer for å forhindre misbruk og sikre dataintegriteten.
Samir understreker at uten disse tiltakene kan ukontrollert bruk av AI ikke bare svekke forbrukernes tillit, men også utsette organisasjonene for alvorlige juridiske og omdømmemessige konsekvenser.
Falske nyheteroget etiske utfordringene innen AI
Spredningen avfalske nyhetergenerert av AI er en annen økende bekymring.Obekjempelse av fake news generert av AI krever en kombinasjon av teknologi og utdanning.Automatiserte verktøy for verifisering, identifisering av syntetiske mønstre i bilder og tekster, samt merking av innhold generert av AI, er viktige skritt. Men ogsåVi må investere i offentlig bevissthet, lære å identifisere pålitelige kilder og å stille spørsmål ved tvilsomme innhold. Samir sier.
Å sikre åpenhet og etikk i utviklingen av AI er en av grunnpilarene som Samir forsvarer. Han fremhever at «noen av de beste praksisene inkluderer å adoptere forklarbare modeller (XAI – Explainable AI), uavhengige revisjoner, bruk av varierte data for å unngå skjevheter og opprettelse av etiske komiteer for AI.
En av de viktigste cybersikkerhetsbekymringene knyttet til AI inkluderer sofistikerte angrep, som denfiskeleting– en angrepsmetode der kriminelle prøver å lure enkeltpersoner til å avsløre konfidensiell informasjon, som passord og bankopplysninger, ved å utgi seg for å være pålitelige enheter i digitale kommunikasjoner. Disse angrepene kan bli enda mer sofistikerte når de kombineres med AI, og skaper tilpassede e-poster og meldinger som er vanskelige å skille fra ekte. For å redusere disse risikoene foreslår Samir atéFundamentalt å investere i AI-baserte deteksjonsløsninger, implementere flerfaktorautentisering og sikre at AI-modellene er trent til å oppdage og motvirke manipulasjonsforsøk.
Samarbeid for effektive AI-politikker
Samarbeid mellom bedrifter, myndigheter og akademia er avgjørende for utformingen av effektive AI-politikker. Samir påpeker at «AI påvirker ulike sektorer, så reguleringen må utformes i samarbeid.Bedrifter bringer den praktiske visjonen av bruk av teknologi, regjeringer fastsetter retningslinjer for sikkerhet og personvern, mens akademia bidrar med forskning og metodologier for en tryggere og mer etisk utvikling.
Den multifasetterte naturen til kunstig intelligens betyr at dens påvirkninger og anvendelser varierer sterkt mellom ulike sektorer, fra helse til utdanning, og gjennom finans og offentlig sikkerhet. Av denne grunn krever utarbeidelsen av effektive politikk en integrert tilnærming som tar hensyn til alle disse variablene.
Bedrifterer essenzielle i dette prosessen, fordi det er de som implementerer og bruker AI i stor skala. De de girarinnsiktom markedets behov, de praktiske utfordringene og de nyeste teknologiske innovasjonene. Bidraget fra den private sektoren bidrar til å sikre at AI-politikkene er anvendelige og relevante i den virkelige konteksten.
Regjeringerpå sin side har de ansvaret for å fastsette retningslinjer som beskytter innbyggerne og sikrer etikk i bruk av AI. Dei utarbeider regler som tar opp spørsmål om sikkerhet, personvern og menneskerettigheter. I tillegg kan regjeringer legge til rette for samarbeid mellom ulike interessentgrupper og fremme finansieringsprogrammer for AI-forskning.
TreningsstudioDet er det tredje essensielle brikket i dette puslespillet. Universiteter og forskningsinstitutter gir et solid teoretisk grunnlag og utvikler nye metoder for å sikre at kunstig intelligens utvikles på en trygg og etisk måte. Forskning spiller også en avgjørende rolle i å identifisere og redusere skjevheter i AI-algoritmer, og sikrer at teknologiene er rettferdige og likeverdige.
Dette trilaterale samarbeidet gjør at AI-politikkene er robuste og tilpasningsdyktige, og tar hensyn til både fordelene og risikoene knyttet til bruk av teknologien. Et eksempel på dette samarbeidet kan sees i offentlige-privat partnerskapsprogrammer, hvor teknologiselskaper samarbeider med akademiske institusjoner og myndigheter for å utvikle AI-løsninger som overholder sikkerhets- og personvernstandarder.
Samir påpeker at uten denne samarbeidsbaserte tilnærmingen er det en risiko for å skape forskrifter som er frakoblet den praktiske virkeligheten eller som hemmer innovasjon.Det er viktig å finne en balanse mellom regulering og frihet til å innovere, slik at vi kan maksimere fordelene med AI samtidig som vi minimerer risikoene.fullført.
Myter om kunstig intelligens
I dagens situasjon, hvor kunstig intelligens (KI) er stadig mer til stede i vår hverdag, oppstår mange myter og misforståelser om hvordan den fungerer og hvilken innvirkning den har.
For å klargjøre, avmystifisere disse punktene, og avslutte intervjuet, svarte Samir Karam på flere spørsmål i en ping-pong-format, og tok opp de vanligste mytene og gainnsiktverdifulle om kunstig intelligens sin virkelighet.
- Hva er de vanligste mytene om kunstig intelligens du møter, og hvordan avklarer du dem?
En av de største mytene er at AI er ufeilbarlig og helt upartisk. I virkeligheten reflekterer den dataene den er trent på, og hvis det finnes skjevheter i disse dataene, kan AI-en reprodusere dem. En annen vanlig myte er at AI betyr full automatisering, når mange applikasjoner faktisk bare er assistenter for beslutningstaking.
- Kan kunstig intelligens virkelig erstatte alle menneskelige jobber? Hva er realiteten rundt dette?
AI vil ikke erstatte alle jobber, men vil transformere mange av dem. Nye funksjoner vil dukke opp, noe som krever at fagfolk utvikler nye ferdigheter. Det mest sannsynlige scenariet er et samarbeid mellom mennesker og AI, hvor teknologien automatiserer repetitive oppgaver og mennesker fokuserer på det som krever kreativitet og kritisk vurdering.
- Er det sant at AI kan bli bevisst og overta menneskeheten, som vi ser i science fiction-filmer?
I dag finnes det ingen vitenskapelig bevis for at AI kan bli bevisst. De nåværende modellene er avanserte statistiske verktøy som behandler data for å generere svar, men uten noen form for kognisjon eller egen intensjon.
- Er alle kunstige intelligens farlige, eller kan de brukes til skadelige formål? Hva bør vi vite om dette?
Som enhver teknologi kan AI brukes til godt eller ondt. Faren ligger ikke i AI i seg selv, men i bruken av den. Derfor er regulering og ansvarlig bruk så viktig.
- Det er en oppfatning av at AI er ufeilbarlig. Hva er de reelle begrensningene til kunstig intelligens?
AI kan gjøre feil, spesielt når den er trent med begrensede eller skjeve data. I tillegg kan AI-modeller lett bli lurt av motangrep, der små manipulasjoner av dataene kan føre til uventede resultater.
- Er AI bare en midlertidig trend, eller er det en teknologi som er her for å bli?
AI er kommet for å bli. Din påvirkning er sammenlignbar med elektrisitet og internett. Imidlertid er utviklingen din i stadig endring, og vi vil fortsatt se mange endringer i de neste årene.
- Er AI-systemer virkelig i stand til å ta helt upartiske beslutninger? Hvordan kan fordommer påvirke algoritmer?
Ingen AI er helt upartisk. Hvis dataene som brukes til å trene den inneholder skjevheter, vil også resultatene være partiske. Det ideelle er at selskaper implementerer praksiser for å redusere skjevheter og gjennomfører kontinuerlige revisjoner.
- Alle AI-applikasjoner involverer overvåkning og innsamling av personopplysninger? Hva folk bør vite om personvern og kunstig intelligens
Ikke all AI involverer overvåkning, men datainnsamling er en realitet i mange applikasjoner. Det viktigste er at brukerne vet hvilke data som samles inn og har kontroll over det. Åpenhet og overholdelse av lover som LGPD (Generell personvernlov) og GDPR (General Data Protection Regulation – EUs personvernforordning) er avgjørende.
