Reguleringen av kunstig intelligens (KI) i Brasil har vært et tema med økende betydning og debatt de siste månedene, utvilsomt drevet av den utrolige teknologiske utviklingen og den økende populariteten til KI-verktøy i vår hverdag. Det har vært en betydelig fremgang i godkjenningen av lovgivning som søker å balansere teknologisk innovasjon og beskyttelse av individuelle og kollektive rettigheter. I 2024, SenatetgodkjenteEt forslag til regulering av AI (Lovforslag nr. 2338/2023, skrevet av den nåværende senatorpresidenten Rodrigo Pacheco), som fortsatt må diskuteres og vedtas i Deputerterkammeret i 2025. Denne lovgivningsrammen oppstår når verden diskuterer hvordan man skal håndtere de raske teknologiske innovasjonene som AI gir, og Brasil er ikke immune mot disse globale spørsmålene.
Forslaget vedtatt av senatorene legger opp til en posisjon som er i tråd med europeisk lovgivning, EU Artificial Intelligence Act, som trådte i kraft i juli 2024, og setter mennesket i sentrum for reguleringen, med mål om å beskytte menneskers rettigheter i møte med teknologiske fremskritt, noe som minner om konsepter som den generelle personvernloven (GDPR). Denne tilnærmingen har som mål å sikre at selskaper som opererer i Brasil, spesielt de som håndterer kunstig intelligens, prioriterer borgernes rettigheter, beskytter dem mot overgrep som kan oppstå fra uansvarlig eller ukontrollert bruk av nye teknologier, og krever dermed modne interne styringsprosesser i disse selskapene. Brasil innoverer også ved å beskytte opphavsretten til verk som eventuelt brukes til trening av AI-plattformer, noe som ikke har noe tilsvarende i den europeiske lovgivningen.
Reguleringen av AI i Brasil, som sikrer at bruken av disse teknologiene skjer på en etisk måte, foreslår også implementering av robuste styrings- og samsvarsstrukturer innenfor selskaper. I et scenario hvor store selskaper dominerer AI-markedet og andre teknologiske fremskritt, har loven som mål å balansere makten mellom teknologiselskapene og behovet for beskyttelse av grunnleggende rettigheter. I denne forbindelse krever lovgivningen en stor modenhet hos selskaper som har til hensikt å operere innen området (både som leverandører og brukere), og det pålegger disse ansvaret for å analysere de potensielle konsekvensene av hvert verktøy, og å iverksette de nødvendige avbøtende tiltakene, noe som kan bli en stor utfordring for selskaper, som må ha inngående kjennskap til sine operasjoner, kunder og partnere, og tilpasse sine interne retningslinjer og sikre at de overholder de fastsatte normene.
På det etiske området er spørsmålet om kunstig intelligens et av de mest diskuterte i den brasilianske konteksten, noe som får økt relevans i lys av påvirkningen fra den nye amerikanske regjeringen under ledelse av Donald Trump. Der der, presidenten har inntatt en posisjon sammen med de store teknologiselskapene (Big Techs) og foreslått en tale som prioriterer deregulering av AI og teknologi generelt. Innvirkningen av en slik holdning er betydelig, fordi ved å fremme en modell for deregulering kan Trump undergrave de globale innsatsene for en mer balansert og kontrollert tilnærming til bruk av kunstig intelligens. Denne bevegelsen kan føre til spenninger på de internasjonale markedene, med direkte konsekvenser for utviklingsland som Brasil, som har jobbet for å etablere en mer streng regulering, men som kan møte motstand fra mer liberale økonomiske interesser.
For de brasilianske selskaper bringer innføringen av en streng regulering, som foreslått, utfordringer og muligheter. Hvis, på den ene side, kan compliance-forpliktelser føre til ekstra kostnader og administrative krav, kan regulering på den annen side skape et mer tillitsfullt miljø for forbrukere og investorer. Ansvarligheten for bedrifter å se seg selv og å innføre passende styringspolitikker og -tiltak for risikoene i deres operasjoner bør ikke virke helt ukjent for den brasilianske næringsdrivende, tatt i betraktning at dette allerede er blitt innført i nyere lovgivning, som for eksempel LGPD og Anti-korrupsjonsloven (Lov 12.846/13). I disse eksemplene har innføring av mer bærekraftige praksiser for intern styring brakt med seg en velkommen modenhet til organisasjoner, og blitt tatt imot med stor positivitet av kunder og forretningspartnere i et stadig mer sofistikert forretningsmiljø.
Opprettelsen av en juridisk ramme for AI kan også tjene som en modell for andre latinamerikanske nasjoner, og posisjonere Brasil som en leder innen ansvarlig regulering av denne teknologien på kontinentet. Imidlertid er det nødvendig å vurdere nøye hvordan bedrifter kan tilpasse seg disse kravene, spesielt små og mellomstore bedrifter som kan ha vanskeligheter med å implementere de nødvendige styringspraksisene.
En annen viktig faktor er virkningen av regulering på opphavsrettigheter i et AI-scenario. I et scenario hvor vi daglig blir påvirket av verk som er laget eller på en eller annen måte hjulpet av AI-verktøy. Forslaget som diskuteres søker å etablere en balanse mellom rettighetene til innovative selskaper og de kunstnerne hvis verk brukes til å "trene" AI-systemer. For eksempel, innen musikk- og underholdningssektoren kan dette omdefinere royalties og inntektsdeling for automatiserte produksjoner med kunstig intelligens, noe som kan endre landskapet for virksomheter innen digital innholdsproduksjon, underholdning og reklame, hvor bruken av kunstig intelligens blir stadig mer vanlig (det finnes mange eksempler, men jeg anbefaler her den "nyeste" musikken til Beatles, "Now and Then", rekonstruert med hjelp av kunstig intelligens). Med dette må selskapene revurdere sine inntektsgenereringsstrategier og sikre at forretningsmodellene er i samsvar med de nye juridiske kravene.
Nødvendigheten av denne reguleringen blir stadig understreket av eksperter innen teknologisk og juridisk sektor i Brasil. Felles er det alltid fremhevet at reguleringen av AI er et viktig og presserende skritt for å sikre at teknologien brukes på en ansvarlig og samfunnsnyttig måte. Disse agentene legger vekt på at uten en klar reguleringsramme risikerer Brasil å bli et sårbart marked for ukontrollert bruk av AI, med negative konsekvenser for både forbrukere og bedrifter.
Reguleringen av AI i Brasil vil være en skjellsettende faktor for landets teknologiske utvikling og forretningsmiljø. Bedriftene må tilpasse sine praksiser innen styring, compliance og etikk for å møte de nye juridiske kravene, samtidig som Brasil kan posisjonere seg som et eksempel på ansvarlig regulering i det globale landskapet. Imidlertid kan påvirkningen av globale trender, som de som er vedtatt av Donald Trumps regjering, og presset fra store teknologiselskaper, skape ytterligere utfordringer, spesielt hvis landet ikke klarer å balansere økonomiske interesser og beskyttelse av borgernes rettigheter på en effektiv måte. Det er nødvendig å følge nøye med på debattene som vil finne sted om lovforslaget, nå i Underhuset, og om kongressmedlemmene på en eller annen måte vil bli påvirket av holdningen som USA har tatt.
Til slutt vil reguleringens suksess avhenge av dens evne til å følge den raske teknologiske utviklingen uten å kvele innovasjon. Hvis den implementeres riktig, vil denne reguleringen ikke bare beskytte innbyggerne, men også skape et gunstig miljø for bærekraftig vekst av AI i Brasil, til fordel for bedrifter, forbrukere og samfunnet som helhet.
