Det er ikke nødvendig å være ekspert i geopolitikk for å føle virkningen av spenningene mellom Kina og USA. Bare å klikke på "kjøp" og observere økningen i leveringstidene eller det mistenkelige hoppet i sluttprisen. Den handelskrigen, som er blitt gjenopptatt med tunge tollsatser på begge sider — noen opp til 145 % i USA på kinesiske produkter — påvirker ikke bare børsindeksene, men også handlekurvene til millioner av brasilianere.
For den nasjonale netthandelen kommer denne kampen mellom giganter som en sterk vind. Den som er godt plassert kan heise seilene og øke farten. Den som ikke er der, vil vende sig på siden i stormen.
Endringen i det globale brettet begynte med at USA rettet seg mot Kinas import, og angrep med høye tollsatser og revisjon av skattefritak. Kinas svar var umiddelbar: restriksjoner på strategiske mineraler og nye handelsbarrierer. Resultat? Et internasjonalt logistisk system rystende, fraktøkninger, spente leverandører og usikkerhet rundt lagerbeholdningen. Men hva med Brasil i dette?
Nysgjerrig nok kan denne eksterne krisen være nøkkelen til en akselerert modning av den nasjonale netthandelen. Med de dyre kinesiske produkter er dyrere og mindre konkurransedyktige i USA, åpner det seg et vindu for brasilianske merker å ta plass — fra elektronikk samlet her til mote, skjønnhet og hjemartikler. Forbrukeren, som tidligere hovedsakelig bare vurderte prisen, vurderer nå også leveringstid og pålitelighet.
Og da logistikk. Brasil, somt sakte med å reagere på kravene fra den digitale økonomien, begynner å våkne. Markedsplassene investerer tungt i regionale distribusjonssentre, logistikk-startups vokser med kreative løsninger, og det pågår en stille — men robust — bevegelse avnærplasseringbring inn leverandører fra Asia til land i Latin-Amerika, redusere tid, kostnad og avhengighet.
Plattformer som Mercado Livre, Magalu og Amazon Brasil leder an i dette løpet, med egne flåter, automatiserte lagre og algoritmer som forutsier etterspørsel med millimeterpresisjon. Ikke uten grunn, Brasil avsluttet 2024 med en vekst på 12,1 % i netthandel, over den globale gjennomsnittet, ifølge Ebit/Nielsen.
Klart, det finnes hindringer, som høye interne logistikkostnader, byråkrati for import, samt sårbarheten til infrastruktur som havner, flyplasser, veier og jernbaner. Men det finnes også en ny mentalitet, fordi den brasilianske forhandleren lærer at å være helt avhengig av kinesiske innsatsfaktorer er en svakhet, og han handler deretter.
Denne handelskrigen vil ikke ta slutt så snart. Sannheten er at, mens USA og Kina utveksler tolltariffer som om de var gnister i en sabelduell, kan Brasil — hvis det handler med visjon og dristighet — bli enspillersterkere, mer selvstendig og raskere.
I det nye globale e-handels spillet vinner ikke den som krangler mest. Vinner den som leverer best.
