Året 2023 var på en måte det regulerende året for kunstig intelligens (KI). Enda i mai, G7-toppmøtet fremhevet viktigheten av å fremme retningslinjer for avanserte AI-systemer på global basis.
I august ble det Kina sin tur som vedtok en lov spesielt knyttet til Generativ AI, med mål om å redusere vesentlige skader for enkeltpersoner, opprettholde sosial stabilitet og sikre sin internasjonale reguleringsledelse på lang sikt.
I kjølvannet av denne prosessen var det opp til USA, representert ved den daværende presidenten Biden, å utstede en utøvende ordre som skulle veilede bruken av kunstig intelligens innenfor pålitelighet, sikkerhet og beskyttelse av de grunnleggende elementene i den amerikanske suvereniteten.
Imidlertid var kirsebæret på toppen i stor grad EU's AI-forordning, forhåndsgodkjent i desember 2023 og vedtatt tidlig i 2024. Dypt diskutert og ganske omfattende, oppnår Ato status som en internasjonalt orientert regulering utformet som en juridisk ramme for utvikling og bruk av AI-systemer for medlemslandene i blokken.
I Brasil marker en vending av lov 2.338 for kunstig intelligens en vending i reguleringen av fremvoksende teknologier i landet. På stor skala har loven positive aspekter, men den viser også en viss sårbarhet innen strategiske områder for utviklingen av vår lederskap innen AI.
I sentrum av den brasilianske reguleringen står bestemmelser i den generelle databeskyttelsesloven (LGPD), med vekt på beskyttelse av personopplysninger med fokus på personvern. Loven har dermed som mål å sikre at kunstig intelligens ikke kompromitterer individuelle rettigheter. LGPD ønsker også å fremme innovasjon ved å tilby noen skatteinsentiver og subsidier til selskaper som investerer i forskning og utvikling av kunstig intelligens. Dette målet er å posisjonere Brasil som et innovasjonshub innen teknologi, stimulere konkurranseevnen og opprettelsen av oppstartsbedrifter innen AI-sektoren. Når det gjelder de sosiale konsekvensene, er digital inkludering og etisk bruk av AI for å redusere ulikheter ivaretatt gjennom å fremme utdannings- og opplæringsprogrammer for sårbare befolkninger, og forberede arbeidsstyrken for kunstig intelligens-alderen. Ideen er å redusere de negative sosiale konsekvensene av automatisering, og fremme en mer rettferdig overgang.
Imidlertid er det negative punkter å fremheve. Den første av dem kretser rundt en overdreven byråkrati, som krav om flere vurderinger og sertifiseringer som kan overbelaste bedrifter – spesielt oppstartsbedrifter og små bedrifter – med ekstra kostnader og tidkrevende prosesser. Dette byråkratiske aspektet kan avskrekke innovasjon og adopsjon av ny teknologi. Selv om loven har interessante intensjoner, peker noen kritikere på tvetydighet i visse bestemmelser, noe som kan føre til motstridende tolkninger og juridisk usikkerhet. Det er mangel på klarhet når det gjelder spesifikke ansvar og straffer som vil gjøre det vanskelig å anvende det i praksis. Det er fortsatt bekymringer om den potensielle bruken av AI-regulering for statlig kontroll. Dette aspektet reiser spørsmål om beskyttelse av sivile friheter og grensene for statens inngripen.
Vi er, uansett, foran en viktig milepæl i reguleringen av kunstig intelligens. Noe nødvendig reguleringskomponent for å skape balanse mellom beskyttelse av rettigheter, stimulering av innovasjon og fremme av sosial inkludering. Imidlertid vil lovens effektivitet avhenge av dens praktiske gjennomføring og evnen til å redusere de tilknyttede risikoene. Åpenhet, klarhet i regelverket og kontinuerlig overvåkning fra sivilsamfunnet vil være avgjørende for å sikre at fordelene oppveier utfordringene.
