Automatisering av virksomheter er ikke lenger et alternativ, det er en nødvendighet. I dagens næringsliv, hvor konkurranseevnen vokser eksponentielt, er det etter min mening å dømme seg selv til stagnasjon å insistere på manuelle prosesser. For å overleve trenger bedrifter smidighet, presisjon og effektivitet – egenskaper som automatisering tilbyr ved å optimalisere prosesser og redusere kostnader. Mer enn å erstatte manuelle oppgaver handler det om å transformere driften, eliminere flaskehalser, øke produktiviteten og forberede bedrifter på å konkurrere i et stadig mer krevende marked. Å ignorere denne endringen betyr å gi opp muligheter for vekst og innovasjon.
Tallene levner ingen tvil om denne transformasjonen. Ifølge en Microsoft-studie bruker 74 % av mikro-, små- og mellomstore bedrifter (MSME-er) allerede kunstig intelligens (KI) i virksomhetene sine. Av disse bruker 46 % teknologien spesifikt for å optimalisere driftskostnadene, et tall som etter min mening viser hvordan automatisering er innen rekkevidde for mindre selskaper, og avmystifiserer ideen om at det er et privilegium for store selskaper.
Og når det gjelder disse større selskapene, spiller automatisering også en sentral rolle. En Deloitte-undersøkelse viste at 58 % av dem bruker AI i sin daglige drift. Bruksområdene spenner fra administrative rutiner (44 %) og beslutningsstøtte (43 %), til kundeservice (39 %) og stordataanalyse for programvareutvikling (32 %). Disse dataene forsterker hvor allsidig automatisering er, og gagner strategiske og operative områder på en integrert måte.
Likevel nøler mange bedrifter med å ta i bruk automatisering. Etter min mening skyldes dette en kombinasjon av mangel på kunnskap, frykt for initiale kostnader og den feilaktige oppfatningen om at denne transformasjonen er for kompleks. Den største feilen er imidlertid å ignorere avkastningen på investeringen. Automatisering er å investere i langsiktig effektivitet, eliminere omarbeid, optimalisere ressurser og frigjøre team til mer strategiske aktiviteter.
Et annet poeng som ofte dukker opp er frykten for at automatisering vil erstatte mennesker. Målet er imidlertid ikke å erstatte dem, men snarere å frigjøre ansatte fra repetitive oppgaver, slik at de kan fokusere på mer kreative aktiviteter med høyere verdiskapning. Ved å effektivisere driften skaper automatisering rom for fagfolk til å ta på seg mer strategiske og innovative roller, berike funksjonene sine og bidra til vekst i bedrifter.
Til tross for alt dette står Brasil fortsatt overfor betydelige barrierer. Det er ingen tvil om at selskaper, spesielt små bedrifter, sliter med strukturelle hindringer som manglende tilgang til teknologi og ineffektive reguleringer. Etter min mening ville statlige insentiver fokusert på digital transformasjon være avgjørende for å demokratisere disse verktøyene og akselerere moderniseringen av det brasilianske markedet.
Data viser at de som investerer i automatisering høster fruktene. Bedrifter som integrerer AI og andre teknologier i prosessene sine reduserer ikke bare kostnader, men posisjonerer seg også på en mer smidig og strategisk måte. På den annen side risikerer de som motstår endring å bli irrelevante i et marked som verdsetter innovasjon og effektivitet.
Automatisering er ikke lenger en differensieringsfaktor; det er en nødvendighet for suksess. Fremtiden for næringslivet tilhører selskaper som velger automatisering nå, med mot og strategi. Tross alt er effektivitet og innovasjon ikke lenger valgfritt, men essensielle pilarer for å overleve i et stadig mer konkurransepreget marked.
