Hyperautomatisering har allerede sluttet å være bare et løfte, og har blitt en konkurransemessig nødvendighet for selskaper som ønsker å utvikle seg raskt i en stadig mer digital verden. I løpet av min karriere som teknologileder har jeg fulgt nøye med på hvordan hyperautomatisering har gått fra å være et utforskningsstadium til å bli en transformasjonsstrategi som er uunngåelig for virksomhetene.
Ifølge definisjonen kombinerer hyperautomatisering RPA (Robotic Process Automation), kunstig intelligens (KI), maskinlæring (ML), naturlig språkbehandling (NLP), iPaaS (integrasjonsplattformer som en tjeneste) og andre nye teknologier for å automatisere komplekse prosesser fra ende til annen. Men, utover definisjonen, er den sanne verdien av hyperautomatisering dens evne til å integrere mennesker, prosesser og data på en sømløs og intelligent måte, noe som tidligere var begrenset til teknologiske silos.
I dag finnes det løsninger som går langt utover den tradisjonelle RPA, som automatisering av ITSM, help desk-automatisering, forretningsprosessautomatisering, integrasjon med eldre systemer via API-er eller UI, og innebygd bruk av generativ AI. Dette muliggjør automatiseringer med prediktiv analyse, kontekstuell beslutningstaking og større tilpasningsevne.
Trender som allerede former fremtiden
Generativ AI og kognitive automatiseringerMed evolusjonen av store språkmodeller (Large Language Models), som de som driver ChatGPT, går vi inn i en æra av kognitive automatiseringer. Nå, roboter utfører ikke bare repetitive oppgaver, de forstår og tolker naturlig språk, svarer kunder på en kontekstuell måte og tar beslutninger basert på variabler som tidligere ville kreve menneskelig vurdering.
Disse teknologiene kan for eksempel brukes i automatiske saksbehandlingsprosesser, kundeservice via e-post og compliance-automatisering, hvor lesing og tolkning av dokumenter på naturlig språk er avgjørende.
Proaktiv automatisering med AIOpsInnenfor IT-ledelse omdefinerer AIOps hvordan teamene opererer. Verktøy som kan identifisere unormale mønstre, forutsi feil og starte automatiske korrigeringer, endrer logikken fra reaktiv til proaktiv drift. Automatisering av tjenestereboot gjør det mulig å frigjøre diskplass, tilbakestille passord og utføre andre kritiske oppgaver, alt styrt av prediktive modeller.
Borgerudviklere og demokratisering av automatiseringLav kode/no-code-grensesnittet er en annen trend som styrker seg. Ved å gi ansatte i forretningsområder intuitive verktøy for å bygge sine egne automatiseringer, kan man akselerere den digitale transformasjonen uten å være avhengig utelukkende av ITs backlog. Denne bevegelsen med "borgerautomatisering" gir sikkerhet og styring, samtidig som områdene får økt smidighet og protagonisme.
Hyperautomatisering som en drivkraft for ESGEn mindre åpenbar, men likevel viktigere trend er rollen til hyperautomatisering i ESG-målene (miljø, sosialt og styring). Automatisering av prosesser reduserer drastisk bruken av papir, forbedrer kontrollen over sensitive data og reduserer menneskelige feil i regulatoriske prosesser, og bidrar direkte til bærekraft og samsvar.
Direkte påvirkning på virksomheten: effektivitet, skala og innovasjon
Innvirkningen av hyperautomatisering på virksomheten kan måles i tre grunnleggende dimensjoner:
Operasjonell effektivitetReduksjon av kostnader og omarbeid, samt økt produktivitet. Kjøringstiden for interne prosesser etter implementering av automatisering med AI og RPA integrert, kan reduseres med opptil 70 %.
Skalerbarhet med kontrollI områder som banker, helse, detaljhandel og telekommunikasjon er volumet av saker eksponentielt. Med hyperautomatisering er det mulig å skalere operasjoner uten å øke den menneskelige strukturen proporsjonalt, samtidig som kontroll og sporbarhet opprettholdes.
Kontinuerlig innovasjonAutomatisering frigjør tid og energi slik at fagfolk kan fokusere på aktiviteter med høyere verdi, fremme intern innovasjon og muliggjøre raskere respons på markedet.
Brasil og Latin-Amerika: utfordringer og muligheter
I Latin-Amerika er det en mulighetsvindue for selskaper som ønsker å lede denne bevegelsen. Selv om adopsjonen fortsatt er på et middels nivå, vokser organisasjonenes digitale modenhet raskt. I Brasil, for eksempel, ser vi allerede robuste initiativer i finansinstitusjoner, helseoperatører, industrier og offentlig sektor.
Hyperautomatisering er ikke bare et spørsmål om teknologi, men om en kulturell, strategisk og strukturell endring i selskaper. De selskapene som forstår dette og handler raskt, vil få en varig konkurransefordel. De som tar lang tid, risikerer å bli utdaterte.
Jeg tror at fremtiden for virksomheter vil være autonom, datadrevet og støttet av kunstig intelligens. Men over alt vil bli en fremtid styrt av formål, hvor automatisering tjener mennesker og ikke omvendt.
