Kriteriene ESG (miljø, sosialt og styring) har fått økt oppmerksomhet globalt som et sett med retningslinjer for bærekraftige og sosialt ansvarlige bedriftspraksiser. Til tross for sin ubestridelige betydning for å fremme en mer bærekraftig fremtid, øker debatten om hvordan disse kriteriene kan brukes som begrunnelse for proteksjonistiske tiltak fra land eller økonomiske blokker.
ESG oppsto som et sett med standarder for å vurdere bedriftsdrift ut fra et bærekraftig og etisk perspektiv. Selskaper som adopterer ESG-praksiser forplikter seg til å minimere miljøpåvirkning, fremme sosial likhet og opprettholde gjennomsiktig styring. Disse kriteriene har blitt bredt tatt i bruk av investorer, myndigheter og finansinstitusjoner som en parameter for vurdering av risiko og langsiktig ytelse.
Imidlertid, etter hvert som ESG-standardene blir mer etablerte, oppstår bekymringer om deres ujevn anvendelse mellom land, spesielt mellom utviklede og fremvoksende økonomier. Mangel på enhetlighet i kriteriene kan skape skjulte handelsbarrierer, noe som gir en konkurransefordel til selskaper fra land med større evne til å tilpasse seg ESG-kravene.
For å gi en idé, viste en rapport fra Verdens handelsorganisasjon (WTO) en økning i veksten av proteksjonistiske tiltak blant landene i G20. I år ble verdien av handel dekket av gjeldende importrestriksjoner anslått til omtrent 2 billioner amerikanske dollar, noe som utgjør 9,4 % av den globale importen. I tillegg de begrensningene dekket i løpet av ett år en estimert verdi på 230,8 milliarder amerikanske dollar av vareeksport, noe som utgjør 0,9 % av verdens eksport.
Landene kan bruke ESG-miljøkriterier for å rettferdiggjøre innføring av handelsbarrierer, som toll og importrestriksjoner, med påstand om miljøhensyn. Et eksempel er Carrefour-kjeden, som påsto miljøhensyn for å forby import av kjøtt fra Mercosur til sine supermarkeder i Frankrike. Bruken av miljøkriteriet kan ha vært en unnskyldning for større økonomiske spørsmål som har oppstått i Frankrike, spesielt når det gjelder lokale bønder som trenger mye subsidier for å holde sine respektive virksomheter i gang. Så, er det et spørsmål om miljø eller økonomisk proteksjonisme?
De utviklingslandene møter ofte utfordringer med å oppfylle ESG-kravene pålagt av mer avanserte økonomier (det betyr ikke at disse kriteriene ikke er essensielle for menneskeheten). Dette kan begrense tilgangen til globale markeder hvis disse landene ikke gjør de nødvendige investeringene for å oppfylle de etterspurte miljøkriteriene. Å heve høye krav til ESG-spørsmål er veldig viktig, og utviklingsland bør ta dette på alvor.
Imidlertid skjer bruken av miljøkriterier som unnskyldning for å unngå handel som et økonomisk og politisk verktøy for å beskytte lokal produksjon, spesielt når den ikke kan opprettholdes alene, men er avhengig av høye subsidier for å overleve. Hva som viser at det eksisterer et kunstig og usunt miljø av økonomiske nisjer i utviklede land. I tillegg kan legitimiteten deres bli stilt spørsmål ved hvis ESG-kriteriene oppfattes som proteksjonistiske verktøy. Dette kan ytterligere motvirke adopsjonen av bærekraftige praksiser på lang sikt.
For å unngå misbruk av ESG som et proteksjonistisk verktøy, er det avgjørende å utvikle harmoniserte globale standarder. Institusjoner som Verdens handelsorganisasjon og Det internasjonale rådet for integrert rapportering kan spille en sentral rolle i å utvikle universelle kriterier som tar hensyn til de økonomiske realitetene i ulike land.
Selv om ESG-kriteriene utgjør et betydelig fremskritt i jakten på en mer bærekraftig og ansvarlig utvikling (eller rettere sagt, selve overlevelsen av planeten), innebærer bruken av dem som et proteksjonistisk verktøy risikoer for global handel og troverdigheten til ESG-praksiser. Ved å ta opp disse utfordringene gjennom harmoniserte globale standarder og fremme internasjonale dialoger, er det mulig å redusere de negative konsekvensene og sikre at ESG fortsetter å være en positiv kraft for planetens fremtid.
