Den teknologiske utviklingen har endret forbrukerforholdene betydelig, utvidet tilgangen til produkter og tjenester og fremmet større bekvemmelighet for forbrukeren. Imidlertid skjer ikke denne transformasjonen uten utfordringer, spesielt når det gjelder beskyttelse av rettigheter i et miljø preget av konstant innovasjon. E-handel, applikasjoner og kunstig intelligens har ikke bare omdefinert samspillet mellom forbrukere og leverandører, men krever også tilpasning av regler, tilsynsmekanismer og digital utdanning. Denne artikkelen utforsker virkningen av disse teknologiene og presenterer konkrete forslag for å sikre forbrukerbeskyttelse.
E-commerce: Expansão e Riscos nas Relações Digitais
E-handel, spesielt etter COVID-19-pandemien, har blitt en av de viktigste formene for handel, og tilbyr bekvemmelighet og et bredt utvalg av alternativer. Imidlertid står forbrukerne overfor spesifikke utfordringer i dette miljøet.
Leverandørene må sikre at informasjonen om produkter og tjenester er klar, fullstendig og tilgjengelig, i samsvar med Forbrukerkjøpsloven (FKL), noe som ikke alltid skjer på nettsteder og apper som tilbyr produkter og tjenester.
For å forbedre netthandelens forbrukerforhold mener vi at det er nødvendig å utvikle spesifikke regler for produktbeskrivelser på digitale plattformer, med krav til bildekvalitet og teknisk detaljering. På sin side er det viktig å ha aktiv tilsyn fra forbrukerbeskyttelsesorganer, ved å bruke automatiserte analyserverktøy for å overvåke nettsteder og identifisere uregelmessigheter.
Når det gjelder angreretten, selv om det er lovbestemmelser, møter forbrukerne ofte praktiske utfordringer, som uventede returkostnader eller motstand fra leverandører. For å redusere slike vanskeligheter, ville noen forslag være gunstige, blant annet:
- Spesifikk regulering for angrerett ved digitale kjøp, inkludert forpliktelsen om at returkostnadene skal opplyses på forhånd.
- Opprettelse av samsvarssedler for plattformer som implementerer klare og rettferdige returpolitikker.
- Insentiv til bruk av digitale verktøy for å automatisere retur- og refusjonsprosesser, øke åpenheten og redusere ventetiden.
Det er et faktum at veksten i netthandel har ført til en økning i antall svindelforsøk og datalekkasjer. Forbrukerbeskyttelsen i denne sammenhengen krever streng håndhevelse av den generelle databeskyttelsesloven (LGPD) og digitale sikkerhetsmekanismer, og det kreves at selskaper investerer i mer robuste systemer og i partnerskap mellom offentlige organer og bedrifter for å utvikle opplæringskampanjer om sikkerhet i digitale transaksjoner.
Aplicativos: Praticidade e Novos Desafios Jurídicos
Tjenesteapplikasjonene (som transport, levering og overnatting) har utvidet tilbudet og tilgjengeligheten av tjenester, men har også skapt mer komplekse forhold mellom forbrukere, plattformer og leverandører.
Ofte hevder plattformene at de bare fungerer som mellomledd i et forsøk på å unngå ansvar, men forbrukerne er ofte ikke klare over hvem som skal holdes ansvarlig i tilfeller av feil.
For å unngå slike påstander er det viktig at gjeldende regler styrker det solidariske ansvaret mellom plattformer og leverandører, spesielt i sektorer som transport og levering.
Bruken av dynamisk prising i applikasjoner, som transport og overnatting, kan føre til urettferdige praksiser hvis det ikke reguleres ordentlig, og derfor bør det være større tilsyn.
Når det gjelder de interne konfliktløsningssystemene som tilbys av plattformene, mangler de ofte å være transparente og upartiske, og blir lite effektive. For å forbedre disse mekanismene, ville det være nødvendig å forbedre åpenheten, upartiskheten og garantien for tilgang til rettssystemet.
Ettersom denne artikkelen har utvidet seg til disse spørsmålene, vil vi i den andre delen av denne artikkelen ta opp temaet kunstig intelligens og utdanning og digital kompetanse.
2ª. del avsnittet
I den første delen av denne artikkelen diskuterte vi utvidelsen av netthandel via e-handel og digitale apper, og foreslo noen tiltak for å forbedre forbrukerbeskyttelsen.
I denne andre delen av artikkelen vil vi diskutere en nyhet som har potensial til å forårsake en ekte revolusjon innen flere aspekter av sosiale relasjoner og forbruk, nemlig AI. Hvordan den allerede påvirker forbrukernes hverdag, og hvilke tiltak vi bør iverksette for å redusere skadene.
Kunstig intelligens: Muligheter og risikoer i forbruket
Det er sikkert at kunstig intelligens endrer forbrukeropplevelsen, og muliggjør personalisering, automatisering og større effektivitet. Imidlertid innebærer det også betydelige risikoer. Blant de de viktigste er de som er knyttet til algoritmisk diskriminering, mangel på personvern og ansvar for automatiserte beslutninger, slik vi allerede har sett i saker som sprer seg over hele verden.
På denne måten kan bruk av AI føre til diskriminering, selv om det ikke er ment, og skade forbrukere basert på profiler opprettet ut fra data. Derfor er det viktig å implementere obligatoriske revisjoner av algoritmer brukt i forbrukertjenester, med fokus på å forhindre diskriminering og urettferdige praksiser. Opprettelsen av en spesialisert reguleringsmyndighet for AI i forbrukerområdet, eller utvidelsen av ANPDs myndighet, ville vært svært gunstig for å etablere etiske og tekniske standarder for bruk av AI.
Og når det gjelder ANPD, gir LGPD rett til menneskelig vurdering i automatiserte beslutninger som påvirker forbrukere, men den praktiske anvendelsen av denne retten er fortsatt begrenset.
Derfor er det av stor betydning at alle plattformer som bruker AI tydelig informerer forbrukeren når deres beslutninger er automatiserte, og gjør det enklere og mer praktisk å be om en menneskelig vurdering.
I situasjoner med skader forårsaket av AI er ansvarsutmåling fortsatt en utfordring som ligger utenfor reglene for sivilretten, og til og med for forbrukerretten. Dette er en realitet som ikke er forutsagt av lovgiveren og fortjener en spesiell analyse og regulering.
Det er nødvendig å etablere spesifikke regler for erstatningsansvar i tilfeller av skader forårsaket av AI, og sikre at leverandøren holdes ansvarlig uavhengig av skyld.
Allerede i tilfeller hvor forbrukere er rammet av skader i stor skala forårsaket av feil i AI-systemer, kan vi vurdere opprettelsen av kollektive kompensasjonsfond for å erstatte de som er blitt skadet.
De endringene som har skjedd de siste årene får oss til å revurdere forbrukerforholdene i forhold til den standarden som er etablert til nå, om den nåværende reguleringen møter de nye utfordringene, og hvilke tiltak og offentlige politikk som bør iverksettes for å gi forbrukerne mer sikkerhet og åpenhet.
I denne forbindelse bør langsiktige forslag implementeres. Blant annet fremme av økonomisk og forbruksrelatert utdanning. Fremme bevissthet om rettigheter og risikoer ved digital bruk er også viktig.
Derfor ville det være viktig å utvikle nasjonale programmer for digital utdanning, inkludert kurs og pedagogiske materialer om sikkerhet, personvern og forbrukerrettigheter.
På den annen side må den offentlige myndigheten kontinuerlig følge med på virkningen av teknologiene og foreslå oppdateringer av forskriftene gjennom forbrukerbeskyttelsesorganene, med et spesielt fokus på netthandel, apper og kunstig intelligens.
Bruken av teknologi for å overvåke markedspraksis kan styrke forbrukerbeskyttelsen, forhindre og bekjempe misbrukende praksiser, og identifisere mønstre av rettighetsbrudd i stor skala.
Den teknologiske utviklingen kan og bør være en alliert i byggingen av mer rettferdige, transparente og tilgjengelige forbrukerforhold. Imidlertid krever forbrukerbeskyttelse konkrete tiltak fra lovgiveren, rettssystemet, forbrukerorganer og selve selskapene. Implementeringen av de foreslåtte tiltakene i denne artikkelen kan ikke bare redusere risikoene knyttet til ny teknologi, men også gjøre Brasil til en global referanse innen forbrukerbeskyttelse i det digitale miljøet.
