Den digital transformasjonen har omformet de operative og strategiske grunnpilarene i farmasøytisk sektor på global skala. I Brasil følger denne bevegelsen den globale trenden, men har spesifikke egenskaper som krever dype tilpasninger. Digitaliseringen av den nasjonale farmasøytiske kjeden krever ikke bare anvendt teknologi, men også en omarbeiding av prosesser, offentlige politikk og forretningsmodeller som historisk har vært etablert.
Fremskrittet innen digitalisering, med bruk av teknologiske plattformer i farmas, distribusjon og logistikk, representerer mer enn bare en effektivisering: det er en strukturell overgang mot et mer integrert, responsivt og territorielt inkluderende helsesystem. Imidlertid krever prosessen koordinering mellom ulike ledd i kjeden, fra industrien til salgsstedet, inkludert teknologileverandører, oppstartsselskaper, uavhengige nettverk og staten selv som regulator og innovasjonsfremmer.
Ifølge rapporten fraForskning og Markeder(2021), forventningen er at det globale farmasøytiske markedet vil nå 957,59 milliarder dollar innen 2028, nesten dobbelt så mye som i 2020, med en årlig sammensatt vekstrate (CAGR) på 11,34 %. Denne dataen avslører en sektor i kraftig vekst, drevet av faktorer som aldring av befolkningen, økt forekomst av kroniske sykdommer og større tilgang for befolkningen til helsetjenester.
Fremveksten av healthtechs i innovasjonsøkosystemet har også vært en viktig drivkraft i denne transformasjonen. I henhold til data fra plattformen Distrito, registrerte Brasil 27,3 millioner dollar i investeringer i oppstartsbedrifter innen sektoren bare i 2020, noe som indikerer at det er markedsetterspørsel og kapital for teknologiske initiativer rettet mot helse. Imidlertid må denne innovasjonen fortsatt bryte gjennom kulturelle og operative barrierer som fragmenterer sektoren.
Blant de viktigste flaskehalsene i farmasøytisk digitalisering er lagerstyring, etterspørselsplanlegging og evnen til å generere handlingsrettede data i sanntid. Mange av disse utfordringene skyldes en historisk analog, desentralisert driftsmodell med lav systemintegrasjon. Digitalisere dette miljøet er ikke bare å koble apotek til en app eller netthandel, men å bygge en teknisk og reguleringsmessig infrastruktur som støtter kontinuerlige, interoperable og revisjonsvennlige informasjonsflyter.
I denne situasjonen begynner farmasøytiske digitale økosystemer å etablere seg som levedyktige alternativer for å strukturere en mer sammenhengende kjede. Et et relevant eksempel er Farmácias Digitais (økosystemet til GrupoSC), som kobler sammen over 4 000 apotek i et nettverk som ikke bare utfører transaksjoner, men også opererer basert på datadrevet intelligens. Integrasjonen mellom lagerkontroll, systemer for regulatorisk samsvar og logistikk "siste mil" gjør det mulig å redusere forsyningsbrudd, øke etterspørselsforutsigbarheten og sikre sporbarhet — et viktig element for helsesikkerhet og bekjempelse av svindel.
En av de store forskjellene med disse økosystemene er evnen til å koble apotek, som ofte er isolert når det gjelder teknologi og logistikk, til sektorens digitale miljø. Denne bevegelsen bidrar til å demokratisere tilgangen til helseløsninger, redusere regionale ulikheter og styrke farmasienes rolle som viktige enheter i primærhelsetjenesten. Teknologien blir i denne sammenhengen en mekanisme for produktiv inkludering, ved å reorganisere logistikkflyt og redistribuere operasjonell intelligens langs hele kjeden.
Integrasjonen mellom aktører i sektoren — som distributører, farmasøytiske industrier, healthtechs, universiteter og reguleringsorganer — vil være avgjørende for å konsolidere en modell for digital helse som tar hensyn til kompleksiteten i det brasilianske territoriet.
Mer enn en trend, den digitale transformasjonen i farmasøytisk sektor representerer en strategisk nødvendighet for å sikre konkurranseevne, utvide tilgangen til medisiner og konsolidere en helsetjenestemodell som er i samsvar med kravene fra det tilkoblede samfunnet.
