Det er usannsynlig å forestille seg vårt samfunn som lever sine rutiner uten bruk av de utallige digitale ressursene vi har i dag, hvorav vi kan fremheve kunstig intelligens (KI) og sosiale medier. Enten for profesjonelle eller fritidsformål, er disse teknologiene til stede i ulike oppgaver i vår hverdag – som, til tross for utvilsomme fordeler, også påvirker, negativt, folks kritiske sans. En bekymrende effekt som kan føre til enda større konsekvenser hvis den ikke blir riktig forstått og bekjempet.
Begge ressursene er sterkt til stede i vårt land. I 2024, som eksempel, identifiserte Datareportal-data at Brasil hadde 144 millioner aktive brukere på sosiale medier, som utgjorde 66,3 % av den totale befolkningen. Hvor mye AI-bruk, scenariet kunne ikke vært annerledes: tre av fire brasilianere bruker denne teknologien på jobb, ifølge en undersøkelse utført av Opsos og Google – ansett som noe avgjørende for å håndtere komplekse informasjoner og finne innovative løsninger på forretningsutfordringer.
Ikke all teknologi har bare fordeler. Selv om det er bredt brukt i samfunnet, utgjør AI, som eksempel, en stor utfordring når det gjelder økning i energiforbruket. Det estimeres at det er nødvendig å bruke mer enn ti ganger så mye energi på AI-forskning sammenlignet med tradisjonelle søkemotorer. På sosiale medier er hindringen spredning og falske nyheter, noe som blir stadig vanskeligere i en global polarisering.
Både på mellomlang og lang sikt er det en mer bekymringsfull ulempe ved overdreven bruk av disse ressursene, som kan påvirke folks fokus og kritiske sans alvorlig. Det er fordi vi hver dag blir utsatt for en flom av informasjon (informasjonspandemi), hvis analyse og verifisering av denne store mengden ofte blir en stor utfordring uten riktig veiledning av pålitelige mekanismer for det.
Med fokusen til brukerne blir gradvis svekket, blir denne kritiske sansen stadig vanskeligere å anvende. Tross alt, i en stadig mer øyeblikkelig verden er det komplekst å skille ut kvalitetstid for å fordype seg i temaet og sjekke om det er riktig eller ikke. Å vite, med andre ord, å "utvinne" og skille "kornet fra ugresset" når det gjelder informasjonen mottatt i hverdagen.
Utover denne påvirkningen på overfladiskheten i informasjonen, viser mange akademiske studier en sammenheng mellom økt angst og depresjon på grunn av massiv bruk av sosiale medier, i tillegg til sammenhenger med andre forstyrrelser forbundet med de mange timene tilbrakt koblet til og plugget inn i en skjerm. Det som ble vist i Mental Helse Panorama 2024, utført av Cactus-instituttet i samarbeid med AtlasIntel – som opplyste at 45 % av tilfellene av angst hos unge i alderen 15 til 29 år er knyttet til intensiv bruk av disse plattformene.
På markedet har mangelen på denne kritiske sans også en tendens til å hindre innovasjon, som hovedsakelig skapes og investeres i for å løse samfunnets smerter og problemer. En av de store "inngangene" for å skape innovasjon er kunnskap om noe, men når vi ikke forstår dette noe og overlater denne analysen til en teknologi, går mye tapt i prosessen, noe som øker påvirkningen på utviklingen av nye produkter, tjenester, prosesser og dermed innovasjon.
Vi er i en følsom situasjon der vi må forene, på en sunn og intelligent måte, bruken av disse teknologiene i vår hverdag, uten at det påvirker vår kritiske sans og utløser alvorlige konsekvenser for befolkningen og hele markedet. Og, når det gjelder selskaper, er den beste måten å unngå eller redusere disse problemene på å bruke styringsmodeller som er ment å analysere hver av disse punktene og gi mer presise retningslinjer for hvordan man best kan utnytte disse ressursene.
En av modellene som har utmerket seg mest i denne sammenhengen er ISO for innovasjon, en nylig publisert metodikk som har som mål å analysere alle muligheter og trusler i markedet og teknologiene for å skape innovasjon innen organisasjonene. Hun gir de beste retningslinjene som hver bedrift bør følge for å oppnå sine mål og aspirere til fremragende konkurranseposisjon.
Det er ingen måte å eliminere AI eller sosiale medier fra våre rutiner, noe som krever et høyt ansvar i å håndtere dem med intelligens, slik at de blir allierte som er til nytte i stedet for skadelig teknologi for befolkningens kritiske sans. Med denne innsikten og støtten fra robuste metoder på dette området vil vi ha løsninger som er svært effektive for våre oppgaver.
Alexandre PierroEr jeg master i ledelse og innovasjonsingeniørfag, bachelor i maskiningeniørfag, kjernefysikk og spesialist i ledelse ved PALAS, en banebrytende konsulentvirksomhet innen innovasjons-ISO i Latin-Amerika
