Økosystemet for oppstartsbedrifter i Brasil står overfor et vedvarende paradoks: mens innovasjon fremmes som drivkraft for vekst, skatte- og reguleringsmessige tiltak skaper betydelige barrierer. Økningen av skatt på finansielle transaksjoner (IOF), innført ved dekret nr. 12.466 av 22. mai 2025, er et klart eksempel på denne motsetningen. Med høye skattesatser på kredittoperasjoner, internasjonale overføringer og andre finansielle instrumenter gjør kapitalen dyrere og øker den juridiske usikkerheten, noe som direkte påvirker oppstartsbedrifter i kritiske utviklingsfaser. Mer enn bare en skattejustering, representerer økningen av IOF en hindring for dynamikken i den innovative økonomien, og krever en presserende refleksjon over hvordan man skal balansere inntekter og konkurranseevne.
Endringene i IOF har direkte konsekvenser for finansieringen av oppstartsbedrifter. Den fast sats på kredittoperasjoner mellom juridiske personer økte fra 0,38 % til 0,95 %, mens den årlige taket steg fra 1,5 % til 3 %, i henhold til Decree nr. 12.466/2025. For selskaper under Simples Nacional, IOF på transaksjoner opp til R$ 30 000 nå er 1,95 % per år, en økning fra den tidligere satsen på 0,88 %. I tillegg var kjøp i utlandet med kort, kjøp av utenlandsk valuta og kortsiktige utenlandske lån, tidligere unntatt, annonsert med en sats på 3,5 %. For FecomercioSP, the combined effect of these increases will have negative consequences for the Commerce, Services, and Tourism sectors. Når kredittprisen øker, hindrer tiltaket nye investeringer og har en tendens til å tvinge kostnadene videre til sluttkunden. Resultatet er en tilbakegang i forbruket, nettopp i en periode hvor økonomien fortsatt søker etter pusten foran en vedvarende inflasjon.
For startups that use convertible notes or seek international funding, the cost of raising capital has become higher, discouraging investors and complicating funding rounds. Forsøket på å skattlegge utenlandske investeringer med en sats på 3,5 %, selv om det ble opphevet av Decree nr. 12.467/2025, skapte mistillit i markedet.Denne uforutsigbarheten påvirker langsiktige kontrakter, spesielt de uten ombalanseringsklausuler, som kan bli kostbare.Økningen i skatt på finansielle transaksjoner (IOF) vil koste opptil R$ 19,9 tusen for hver US$ 100 tusen som selskapene sender ut av landet, ifølge en estimasjon gjort av XP via InfoMoney.
Påvirkningene går utover det økonomiske. Overholdelse av de nye satser krever komplekse justeringer, som omlegging av regnskapssystemer og revisjon av internasjonale kontrakter, noe som øker driftskostnadene. For oppstarts utenfor de store sentrene er tilgangen til kreditt allerede vanskeligere, og økningen i IOF forverrer denne situasjonen. Kombinasjonen av høyere kostnader og juridisk usikkerhet skaper et fiendtlig miljø, hvor den finansielle og regulatoriske risikoen blir like utfordrende som markedsvalideringen.
I denne utfordrende situasjonen kan noen juridiske og strukturelle løsninger redusere virkningen av økningen i skattebyrden. En av utgangene ligger i kapitalinnhenting med privatpersoner, som i visse kontraktsstrukturer fortsatt kan operere med lavere skattebelastning enn den som pålegges transaksjoner mellom juridiske personer. Et annet alternativ er diversifisering av finansieringsinstrumenter og den strategiske bruk av selskapsstrukturer som sikrer større juridisk og skattefaglig fleksibilitet, alltid med riktig juridisk støtte.
Der økning av IOF er mer enn bare en finansiell justering, det er en tilbakesteg som påvirker markedet generelt og spesielt oppstartsøkosystemet i Brasil. For disse selskaper, som opererer med smale marginer og er avhengige av smidighet, er kostnaden av skatte- og reguleringsrisiko en kritisk hindring. Brasil må avgjøre om de vil være en innovasjonsklynge eller fortsette å straffe risikotaking med kortsiktige tiltak. I 2025 er utfordringen tydelig: barrierene for entreprenører øker bare. I stedet for å skape et gunstig miljø for innovasjon, har selve statsystemet bidratt til ustabilitet og usikkerhet. Man kan ikke bygge et globalt konkurransedyktig økosystem basert på usikkerheter og den vedvarende "Brasil-risikoen".
