De de siste årene har kunstig intelligens blitt en av de største teknologiske fremskrittene som er laget, helt til den nådde kommunikasjon og markedsføring. Verktøy som ChatGPT og DALL·E har revolusjonert innholdsproduksjonen, og gjør det mulig å generere tekster, bilder og til og med videoer raskt og tilgjengelig. Beviset på dette er at en undersøkelse utført av IAB Brasil og Nielsen avslørte at 80 % av markedsføringsfagfolk i landet allerede bruker AI-verktøy i sine aktiviteter. De viktigste fordelene som er nevnt inkluderer økt effektivitet (80 %), raskere utførelse av oppgaver (68 %) og støtte i beslutningstaking (49 %).
Men med så stor enkelhet oppstår et dilemma: i hvilken grad supplerer eller erstatter kunstig intelligens arbeidet til de som lever av kreativitet i innholdsproduksjon?
Svaret er at AI er en kraftig alliert, men ikke en erstatning. Automatisering av copywriting, målretting av publikum og følelseanalyse er bare noen av de allerede etablerte anvendelsene. Imidlertid er den menneskelige evnen til å fortelle historier, tolke subjektivitet og anvende strategisk tenkning fortsatt uerstattelig.
Kunstig intelligens har brakt flere fordeler til sektoren, som å optimalisere prosesser og tilpasse opplevelser i stor skala, AI tilbyr innsikt basert på data som hjelper merker å være mer presise. Imidlertid er det også utfordringer. Risikoen for generiske innhold, mangel på menneskelig følsomhet og etiske dilemmaer rundt opphavsrett og åpenhet er blant de viktigste bekymringene for fagfolk i feltet.
Derfor er det viktig at kunstig intelligens brukes som en støtte til kreativitet, og ikke som en snarvei for å eliminere menneskelige talenter. Fagfolk som kan integrere teknologi med strategisk innsikt og autentisitet, har en tendens til å skille seg ut i et stadig mer konkurransepreget marked.
Bruken av AI for å lage logoer, tekster og kunstverk må baseres på åpenhet. Publikum har rett til å vite når et stykke er laget eller forbedret av kunstig intelligens. Det betyr ikke at skapelsen mister verdi, men at forholdet mellom merker og forbrukere blir mer ærlig og pålitelig.
Hvis, på den ene side, AI kan automatisere operative oppgaver, vil genuin kreativitet, kritisk tenkning og evnen til å forstå menneskelige nyanser fortsatt være differensieringsfaktorer. AI kan foreslå veier, men den endelige avgjørelsen trenger fortsatt et menneskelig preg.
Nøkkelen for kommunikasjons- og designprofesjonelle er å beherske AI som et verktøy, ikke som en trussel. Å integrere teknologi i arbeidsdagen uten å miste den kreative essensen, er det store skillet.
Teste nye verktøy, utforske smarte prompts og følge med på vellykkede bruksområder er noen av trinnene for å holde seg oppdatert. Bedrifter som balanserer teknologi og kreativitet har oppnådd gode resultater og fått større aksept fra publikum.
I et marked hvor kunstig intelligens blir stadig mer til stede, er nøkkelen å fortsette å innovere uten å miste menneskeligheten i kommunikasjonsstrategiene. Tross alt kan teknologi skape, men det er den menneskelige kreativiteten som gir sjel til kampanjene.
