Vi entrer definitivt inn i æraen med selvhelbredende IT. En ny teknologisk modell der digitale systemer og infrastrukturer ikke bare identifiserer feil, men også tar beslutninger og utfører korrigerende tiltak autonomt, uten å vente på menneskelige godkjenninger eller avhengig av tilgjengeligheten til supportteam. Jeg ser dette fremskrittet som mer enn bare en innovasjon, det er en presserende nødvendighet i møte med den økende kompleksiteten i moderne digitale miljøer.
I løpet av de siste årene har vi vært vitne til at IT-ledelse har utviklet seg fra en reaktiv modell til en proaktiv modell, med intensiv bruk av overvåkingsverktøy og varsler. Men selv med denne utviklingen fortsetter vi å operere innenfor en begrenset syklus, der feil fortsatt må tolkes og løses manuelt. Resultatet er responstid begrenset av menneskelig kapasitet, forsinkelser i hendelsesløsning, påvirkning på brukeropplevelsen og ytelsesindikatorer for driften.
Tilnærmingen til Self-Healing IT bryter med denne syklusen. Hun representerer konsolideringen av en virkelig intelligent modell, hvor automatisering kombineres med analytiske og prediktive evner for å forutse problemer, anvende korrigeringer i sanntid og kontinuerlig lære av de hendelsene som oppstår. Det handler ikke bare om å automatisere tilfeldige oppgaver eller kjøre korrigeringsskript, vi snakker her om en modell hvor kunstig intelligens (KI), maskinlæring og innebygd integrasjon med IT Service Management (ITSM) systemer muliggjør en systemisk og skalerbar selvhelbredelse.
I min erfaring har jeg implementert denne visjonen gjennom en kombinasjon av robotisert prosessautomatisering (RPA), AI-ressurser og et lag av dyp integrasjon med systemer. Denne arkitekturen gjør det mulig at hendelser utløst av feil, som en overload på en server, en tjeneste som har sluttet å svare, eller en anomaløs økning i minneforbruk, blir håndtert automatisk, fra oppdagelse til løsning. Automatiseringen går langt utover bare å "gjenstarte tjenesten"; den involverer kontekstuell logikk, årsaksanalyse, automatisk åpning og lukking av saker, og transparent kommunikasjon med interessentene i forretningsområdet.
Jeg ser daglig den positive effekten av denne tilnærmingen. For å illustrere, la oss tenke oss en hypotetisk situasjon for en finansinstitusjon som håndterer tusenvis av gjentakende henvendelser hver måned, som supportbilletter, tilbakestilling av passord og til og med mer komplekse infrastrukturoppgaver. Ved å ta i bruk en plattform med fokus på Self-Healing IT, kan antallet manuelle henvendelser i selskapet reduseres drastisk, noe som reduserer gjennomsnittlig løsnings tid og øker operasjonell effektivitet. I tillegg er det mulig å frigjøre de tekniske teamene til å fokusere på strategiske initiativer, og ikke på repetitive oppgaver med lav verdi.
Det er viktig å forstå at konseptet med selvhelbredende IT ikke er en futuristisk luksus, det er en praktisk løsning på dagens krav. Med den økende adopsjonen av distribuerte arkitekturer, multicloud, mikrotjenester og hybride miljøer, har kompleksiteten i IT-driften blitt så høy at manuell overvåkning ikke lenger er tilstrekkelig. Den menneskelige evnen til å overvåke, tolke og handle blir overgått. Det er her Self-Healing IT kommer inn, som et lag av intelligens som sikrer kontinuitet, motstandskraft og ytelse, uten å overbelaste teamene.
Jeg er overbevist om at fremtiden for IT ligger i intelligent automatisering med selvkorrigering. En fremtid hvor plattformene er proaktive, motstandsdyktige og stadig mer usynlige, fordi de bare fungerer. Denne nye æraen krever en endring i mentalitet. Slutte å se automatisering som noe isolert og begynne å se det som et selvhelbredende og integrert økosystem. Self-Healing IT er grunnlaget for dette. Det erstatter ikke det menneskelige, men styrker arbeidet deres ved å omdirigere fokuset fra operative oppgaver til reell innovasjon. Jeg er overbevist om at denne reisen er uunngåelig.
